|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| FOTBALLFAKTA | |
|---|---|
| Ridabu - Ingeberg 3-1 (0-0) | |
| HAMAR: Regionkamp 7-er Hjellum - 9. juli 2011 35 tilskuere | |
| MÅL | |
| Ingeberg: T. Søby. Ridabu: Monsen, Gjerlaug, Grytli. | |
| DOMMER | |
| Simen Fossum Egeberg. | |
| GULE KORT | |
| Olastuen (Ingeberg) Lunde, Torp (Ridabu). | |
| LAGENE | |
| Ridabu:Erken, Lunde, Gjerlaug, Grytli, Monsen, D. Arnesen, E. Arnesen, Torp, Mellum, Frogner, Sundt. | |
| Ingeberg: Farmen, Mykleset, Olastuen, Bevolden, Egeberg,T. Søby, Øverstad, Mikalsen, Grønsveen. | |
| *** TRE STJERNER *** | |
| Grytli (Ridabu) Egeberg (Ingeberg) | |
| ** TO STJERNER ** | |
| Torp (Ridabu) Bevolden (Ingeberg) | |
| * EN STJERNE * | |
| E. Arnesen (Ridabu) Mikalsen (Ingeberg) | |
 Amund Torp hjelper Lars Mikalsen etter en litt hard takling. Foto: Dag Ånnevik.  Sindre Øverstad er nære Ridabus mål. Foto: Dag Ånnevik. | |
Hjellum: Ridabus kaptein Dag Grytli var sjef i begge ender av banen da Ridabu tilslutt sto igjen som Regionsmestere 2011 etter en solid 3-1 seier mot erkefienden Ingeberg. «Kaptein Krig» var banens desiderte ener i en kamp som inneholdt flere frispark i farlig posisjon enn målsjanser.
av Ole Johnny Sundt
Etter at Ingeberg kjempet Ridabu fullstendig ut av stilen i 2008, bestemte de blå seg for aldri å stå med lua i hånda i disse oppgjørene igjen. Skulle man tape, måtte det bli for at man var dårligere enn sin motstander, ikke fordi man skulle tape viktige dueller og generell slapp innsats. Med testosteronnivå langt over det anbefalte, samt vinnerskaller med dårlig taper-egenskaper i begge leire, ble årets oppgjør en knokkelkamp uten sidestykke i Regionskampens ni år gamle historie.
Før oppgjøret kom beskjeden om at Ingebergs kanskje største kriger hvertfall utifra utseeende, Magne Søby, var bortreist og dermed ikke kunne delta. Dette førte til at Ingeberg måtte gjøre enkelte rokkeringer på sitt lag, og lagets antatt beste spiller Trond Søby ble flyttet ned som midtstopper. Ridabu ønsket på sin side to gamle helter tilbake, i form av Øyvind Monsen og Edvard Erken, som har vært borte fra sirkuset i henholdsvis en og fire sesonger. Dermed fikk laget tilført ytterligere bredde, og kunne stille uforandret fra fjorårets 5-3 seier.
Ridabu startet kampen best, og klarte gang på gang å få etablert angrepsspill på Ingeberg sin halvdel. Men med seks mann på riktig side gjorde de røde det svært vanskelig for Ridabu å skape de store sjansene. Øyvind Monsen var nære ved et par anledninger, men henholdsvis godt forsvar- og keeperspill nektet den hjemvendte Ridabugutten scoring. Nærmest var Dag Grytli som fikk kanontreff etter en feilvurdering av Ingebergs midtbane, men skuddet smalt i stolpen bak keeper Remi Farmen.
Ingeberg på sin side, var farligst ved en opplagt Even Egeberg, som ved hjelp av både fart og teknikk skapte hodebry for Ridabuspillerne, men ble i innledningen altfor alene fremover på banen. Utover i omgangen klarte imidlertidig Ingeberg å spille Ridabu sin midtbane såpass lave at de fikk flyttet flere folk fremover i banen og foran mål, noe som fort kunne resultert i scoring, om det også her ikke hadde vært for gode prestasjoner fra Ridabus stopperpar Grytli/Torp, og keeper Erken som gjorde sin første kamp i Ridabumålet siden 2006.
Etter en forholdsvis kontrollert start fra begge lag, begynte etter hvert tempoet og varmen å gjøre seg gjeldende. I denne perioden var det flere seine involveringer fra slitne hoder, og dommer Egeberg hadde sitt svare strev med å holde hete hoder i sjakk. Totalt sett la Egeberg seg på en rasjonell linje, men det faktum at flere slet med tempoet men samtidig skulle gi alt i hver duell ga seg utslag i en rekke frispark i farlig posisjon.
Ingeberg avsluttet omgangen best. Brage Bevoldens langskudd fra nesten 35 meter smalt i tverrligger ble stående igjen som Ingebergs største sjanse i tillegg til et par fete sjanser fra Magnus Grønsven, der ro i situasjonen kunne gitt tellende resultat, men ble nektet av en god Erken, samt en fantastisk redning på strek av Dag Grytli, som utover i omgangen så ut som en million for Ridabu.
Grytli ble med hell flyttet ned som forsvarsspiller foran fjorårets oppgjør, noe som ga tellende resultat i form av glimrende spill, seier til Ridabu, samt utmerkelsen «Årets forsvarsspiller» og «Årets spiller». Førsteomgangen til Grytli var tett opp mot niern på skalaen, der han i tillegg til å være fullstendig sjef defensivt også styrte det meste av Ridabus offensive spill.
Til pause sto det 0-0, noe som måtte sies å være et svært rettferdig resultat utifra spill og sjanser. Med tidvis gode perioder hos begge lag, var det i begge leire stor tro på at man ved å rette på det som gikk feil i de dårligere periodene ville føre til at pokalen havnet på rett sted. Så var det dette med teori og praksis.
For Ingeberg liknet ingenting av det de gjorde i førsteomgang i det dommer Egeberg blåste i gang kampen igjen for andreomgang. Det var dårlig press, avstand mellom leddene, og det virket som om det var tungt å få i gang beina igjen etter pause. Dette ga Ridabu et stort spillemessig overtak, noe som etter tre minutter spill av omgangen ga resultater i form av ledelse da Øyvind Monsen kom seg fri på bakerste stolpe og styrte innlegget fra Henrik Mellum i mål, ved hjelp av kneet.
Ingeberg rakk knapt og registrere Ridabus sjokkåpning før keeper Farmen måtte hente dagens andre ball ut av nettmaskene. Hans Magnus Gjerlaug ble nydelig frispilt etter flotte kombiasjoner, og gjorde ingen feil alene med Farmen. 2-0 etter fem minutter spilt av andre omgang. Kanonåpning av Ridabu, ditto dårlig av Ingeberg.
Etter scoringen klarte Ingeberg på mesterlig måte og komme seg tilbake inn i kampen igjen, og nok en gang skulle omgangen preges av hardt og fair duellspill, men også seine og nesten farlige involveringer. Ingeberg forsøkte, men Ridabu hadde brukbar kontroll på det som kom. I tillegg til en fantastisk Dag Grytli, må det nevnes at hans makker Amund Torp så å si var feilfri kampen igjennom, og at midtbanen og angrep la ned en vannvittig jobb med å holde Ingeberg unna Ridabu sitt mål.
Da klokken passerte under ti minutter igjen å spille, så det ut som om kampen var tapt for slitne Ingeberg-bein, som tappert hadde gjort et forsøk på å bryte igjennom Ridabu sin solide defensiv. Da det så som mørkest ut fikk de ei livline signert Ridabu. Et sekunds hjerneblødning og balltap fra en ellers glimrende Espen Arnesen 10-12 meter fra eget mål, førte til at Amund Torp måtte ta i bruk ulovlige midler, og Ingeberg fikk tildelt et korrekt frispark. Trond Søby dunket ballen i mål til 2-1 redusering, og game on.
Med sju minutter pluss tillegg å spille, ble scoringen en virkelig vitamininnsprøytning for Ingeberg, som fant nye krefter de knapt selv visste de kunne finne frem. Med litt høyere press, ble det etter hvert rom for Ridabu, noe de med rundt fem minutter igjen klarte å utnytte. Ingeberg hadde ikke annet valg enn å lage et frispark cirka 12-15 meter skrått ut fra Farmen sitt mål. Av en eller annen grunn lot Ingeberg Dag Grytli få stå umarkert noen meter til høyre for frisparket, noe de ikke fikk gjøre ustraffet. Da alle ventet et skudd fra Henrik Mellum, trillet han ballen noen meter til høyre hvor en umarkert Grytli banket ballen til høyre for keeper og i mål til 3-1 ledelse, og kampen var med det i realiteten avgjort.
Minutter etterpå blåste dommer Egeberg av knokkelkampen, og Ridabu tok med det sin andre seier på rad, og gikk opp i ledelsen 6-4 i antall kamper. Glisene og stemningen var på topp i den blå leieren, mens slitne Ingeberg-hoder nok følte at de med litt mer flyt kunne fått med seg et resultat i en kamp hvor samtlige spillere jobbet knallhardt for hverandre og laget.
Etter kampen var det duket for hyggelig bankett hos Torstein Frogner på Ilseng – der stemingen som vanlig var god, med innslag av små debatter om hvem som egentlig var best, og at man skulle vise seg fra en enda bedre side neste år. Totalt sett en verdig avslutning på en flott dag, hvor Ridabu tilslutt kunne krone seg som Regionsmester 2011.
Etter en lengre diskusjon mellom Ingebergs kaptein Cato Olastuen og jurymedlem Nils Aage Hafsal om hvorvidt Edvard Erken virkelig skulle få premien "Årets keeper", ble de to enige om å bytte plasser slik at Hafsal spiller for Ingeberg neste år, mens Olastuen deltar i juryen med et upartisk øye.
Opplegget begynte etter en diskusjon om prisen "Årets keeper", der særlig Olastuen og Sindre Øverstad mente at Remi Farmen burde fått prisen, siden han «ikke hadde sluppet inn en tabbe, slik som Erken». Etter amper diskusjon mellom Hafsal og Olastuen om hvorvidt prisen var riktig ble de to enige om å bytte plasser i regionskampopplegget.
OPPDATERT:
Brage Bevolden uttaler i en kommentar at Cato Olasuan har tatt en «veldig dum avgjørelse». Sindre Øverstad tror på sin side at ting som blir sagt klokken 01 ikke kan tas seriøst.
Ridabu vant 3-1 over Ingeberg etter Regionskampen 2011. Øyvind Monsen (33), Hans Magnus Gjerlaug (35) og Dag Grytli (55) skåret Ridabus tre mål mens Trond Søby (53) skåret Ingebergs ene.
Årets spiller: Dag Grytli
Årets forsvarer: Dag Grytli
Årets midtbanespiller: Espen Arnesen
Årets spiss: Øyvind Monsen
Årets mål: Trond Søby
Årets prestasjon: Utgikk (men ville nok gått til Marius Fossum)
Vegard Lunde, Amund Torp og Cato Olastuen fikk gult kort.
Det var en glad gjeng fra Ingeberg, Juryen og Ridabu klippe- og rakelag AL som møtte opp på Black River Park fredag formiddag for plenklipping og raking av bane.
De fremmøtte dugnadsgutta var Andreas Balstad (Juryen), Even Egeberg (Ingeberg), Edvard Erken (Ridabu), Torstein Frogner (Ridabu), Lars Mikalsen (Ingeberg), Ole Johnny Sundt (Ridabu) og Amund Torp (Ridabu) og fortjener all hederen de kan få. Gressmatta er nyfrisert og nyraket, og holder godt nivå. O. Sundt skriver på Twitter at den holder Champions League-nivå, og Even Egeberg var enig: «Fy faen så bra bane!»
Journalisten noterte spenning mellom Ingebergs lagleder Mikalsen og lagets kaptein Olastuen da førstnevnte syns det var viktigere å skyte ballen over mål enn å bli med og rake ferdig. Olastuen tok også avstand fra Mikalsens gjentatte hetsing av Ridabu-spillere. Det skal til Mikalsens forsvar sies at han kjøpte en Mr. Freeze til journalisten, så Lars blir mottager av denne ukens julestjerne. Gratulerer!
«Folk flest har drømmer som blir knust», for å parafrasere Carl I. Hagen. Regionskampspillere flest har kanskje ikke så mange drømmer lenger; den tida er forbi. Men noen av oss går fortsatt med et håp inni seg. La oss ta et eksempel: Forfatteren av denne tekst har til gode å skåre et mål i regionskampen. Den drømmen blir knust hvert år, stort sett av manglende fotballferdigheter, kondis og Trond Søby. «Jeg hadde da noen gode pasninger», som jeg pleier å tenke før jeg sovner mens sola står opp. Og det blir jo med tankene, for det er ikke slik at jeg i perioden før neste regionskamp begynner å jogge, blir med på et fotballag eller brekker bena til Trond. Så jeg må se etter andre ting. Hva er det jeg har å by på?
Nettsida! Regionskampen.net. Sida som kommer med referat fra forrige kamp et par uker før neste kamp skal spilles. Et flott samlingssted for spillere fra begge lag, og nysgjerrige tilskuere som lurer på hva som skjer. Tja. Kanskje ikke. Men hva forventer dere egentlig? Posten skal fram! Ok, så bruker jeg vel egentlig ikke så mye tid på nettsida heller. Så hva består egentlig mine regionskampforberedelser av? Å drømme. Drømme om et mål; sjøl om det ikke skjer der heller. Og en annen ting. En av mine favorittsysler på fest når jeg er med et bestemt utvalg av regionskampspillere er å snakke om alt man kan gjøre med Regionskampen, bortsett fra å spille sjølve kampen. Det skorter ikke på planer, særlig ikke fra Sindre Øverstad. Han har mye i huet sitt; kjipt at han ikke får gjort alt. Men hvor mye kan jeg egentlig forvente? Folk skal da bli tatt bilder av!
En av tingene Sindre har pratet mest om er en dokumentar om Regionskampen, og det hadde vært kult. Ti halvtimers episoder. En om hver kamp. Intervju med alle spillerne. Ole J. som forklarer hvert mål. Lars som forklarer hver bankett. Espen som forklarer sangteksten sin. Men det er et skikkelig prosjekt, og må prates mye om før det kan bli gjort noe med. Festpraten er tross alt det som holder Regionskampen i gang. Jo mindre festprat om Regionskampen, jo kjeere trur folk kampen kommer til å bli. Men hvis opphaussinga av kampen begynner allerede under julebordet, da er det ikke grenser for hvor kul kampen blir.
Sjøl har jeg hatt mine egne planer og drømmer for nettsida. Men som med dokumentarprosjektet til Sindre tar det også tid for meg å få fullført noe. Jeg leste om «post-ejakulær depresjon» i Morgenbladet for noen uker siden, og det er vel noe alle er redd for. Det jeg har tenkt på noen år er å lage et ordentlig portrett av en av spillerne. Fredagsportrettet var jo ikke egentlig noe portrett, men mer et intervju, og det var jo også derfor det etterhvert skifta navn til «fredagsintervjuet». Even Egeberg savna fredagsintervjuet i år: «Det er jo bare å sende ut noen spørsmål, få noen svar, hævja det ut på nettet.» Vanskeligere er det faktisk ikke, men det blir da kjett i lengden. Samme spørsmål, samme svar, gjesp. Men hva med et ordentlig portrett? Fredagsportrettet lever opp til navnet?
Så jeg bestemte meg for å skrive et portrett om Lars Mikalsen. Ingeberg-generalen. Jeg har jo lest noen portretter, men vet ikke helt hva som skal til, så jeg satser på et kult bilde og en tittel som passer. Jeg ser for meg at det er det viktigste, hvertfall. Og hvordan får man tatt et kult bilde av Lars? Nedenfra og opp, slik at håret han mangler ikke synes? Neida. Men det må være et sted på Ingeberg, og Lars må ha på seg dress. Det perfekte bildet: Lars står i dress i vann opp til livet foran fossen i Bassin. Han ser på bestefarsklokka si med en vegg av vann i ryggen, og overskriften lyder «Høy vannføring på Ingeberg». Hehe. «Vanntett seierstaktikk». «Tiden renner ut for Ingeberg». Ok, vi driter i bildet.
I stedet setter jeg meg i bilen og kjører til Imerslundmarka, der jeg har avtalt å møte Lars. Veien til Markeng kan jeg utenat, sjøl om jeg stort sett har kjørt den i motsatt retning, etter å ha levert Lars sene kvelder. Trur han kjørte meg hjem en gang. Mot betaling. Jaja. Det begynner å bli lenge sida nå, uansett. Jeg kjører opp til det røde huset hvor Magne spiste opp et Magic-kort for lenge sida, og ringer på. Men ingen åpner, så jeg ringer Lars og spør hvor han er. Han svarer ikke, men jeg får en sms etter fem minutt, hvor det står: «Er på Sportsbaren. Kaster pil. Gidder du komme ned?» Seff Lars. Alt for deg.
Endelig nede på Sportsbaren får jeg møte geniet bak fire ufortjente seire, som Ole J. Sundt kaller det. Men sjøl ikke Lars’ blankpussa hode hadde svar etter at Ingeberg hadde mistet en fin ledelse allerede før pause:
«Da vi gikk til pause på stillinga 4-3 til Ridabu var i bunn og grunn livet ganske kjett. Vi hadde, muligens noe heldig, men også på grunn av tidvis eminente overganger, hatt en 3-1 ledelse vi hadde kasta i dass. Hvordan det gikk til er jeg til dags dato ikke helt sikker på, men at vi er både uheldige og udyktige er det vel ingen tvil om. Kan huske at noe av det vi fokuserte på var at vi måtte komme tidligere opp på Ridabus angrepsspillere og også finne tilbake til det kollektive presset for å lettere vinne tilbake ballen. Offensivt må jeg vel innrømme at vi ikke var i nærheten bortsett fra de nevnte kontringene i første omgang.
«Mye av mangelen framover må jeg ta på min kappe da jeg var langt i fra så bevegelig uten ball eller flink til å holde på ballen som i tidligere kamper. Å peke på det som en årsak til at vi ikke fikk til noe særlig blir kanskje litt enkelt. Ridabu hadde jo to glimrende forsvarsspillere og på midten ble Rigga pakket godt inn. Noe svar på dette fant vi aldri, så dermed ebbet kampen ut med et veldig fortjent resultat. Coach Mikalsen ble svar skyldig, alternativene ble kanskje oversett på grunn av frustrasjon over egen innsats på banen og også en litt urealistisk tro på at man skulle klare å heve seg i andre omgang uten de store endringer. Vi følte vel kanskje at vi ikke var så langt unna som vi i realiteten var.»
Det er kanskje ikke så rart at Lars står på Sportsbaren og kaster pil. Han skal etter det jeg har hørt være ganske god, og har et stort ønske om å bli enda bedre. Når jeg har vært på Sportsbaren og sett på så har han ikke akkurat levert, men hvor mye har jeg vært på Sportsbaren a? Er det noe jeg misunner Lars så er det vinnerinstinktet, men er det noe jeg ikke misunner han så er det taperinstinktet. Jeg ser for meg at livet hans må bestå av en emosjonell berg- og dalbane, hvor han hyper sine egne seire så mye at det blir en slags rus, mens et nederlag går så sjukt innpå han at det fører til feber og kikhoste.
«Jeg er alltid like oppsatt på å vinne uansett hvilken konkurranseform det er snakk om. Tap er i grunn det utenkelige uansett. Når det da i tillegg dreier seg om årets viktigste kamp, den man må skamme seg over i et år ved et eventuelt tap, sier det seg sjøl at det bare blir for jævlig. Mye av sommeren gikk med til å deppe over kampen, først og fremst på grunn av nederlaget, men kanskje også litt fordi egen innsats, både på bana og på benken, var så inderlig skuffende. Det er en fæl tanke, skal jeg si deg, det å gå og vite at man ikke får gjort noe fra eller til før et år har gått.
«Uansett, konsekvensen av det hele tok jeg og begynte umiddelbart med å forbedre det som jeg følte jeg kunne forbedre, nemlig egen form. Det drastiske tiltaket ble da å ikle seg Ridabudrakta og begynne å spille i blått. Det uttalte målet den gangen var at jeg, gjennom et bedre treningsgrunnlag skulle hjelpe Ingeberg til et bedre resultat i 2011. Og sjøl om målsetninga til laget har endra seg fra festlag til seriøs opprykkskandidat, og at min aktive fotballkarriere aldri har vært artigere og mere inspirert, skal jeg ærlig innrømme at motivasjonen for det hele skyldes regionskampen og ingenting annet. Kort fortalt irriterer fjorårets nederlag meg fremdeles grenseløst og revansjelysten kan fortsatt ta nattesøvnen fra meg. Enn så lenge er det artig at Ridabu ligger på tabeltopp i 5.div avd. 5, men nå handler alt om å jenke Hjellumsmøkka down off their fucking perch!»
Han er ærligheta sjøl, men han tar det alvorlig. En morsom festlek for Ridabuspillere det siste året har vært å sende verselinjer fra Espen Arnesens udødelige Ridabusang på sms. En sang Lars lovet å slakte i et eget leserinnlegg på regionskampen.net, som han dessverre ikke har gjort. Men det er bare å se for seg en sint Lars Mikalsen som sitter over skrivemaskina, irritert til beinet: «Brasme i Svartelva, du liksom. Favela? Hæ? David dribler i en colakork? Er’n Espen klar over hvor liten en colakork er hell? Sangen er full av faktafeil! GRRRR!» Humoren lever da såvidt på Ridabu, også.
Det var en ting til jeg tenkte å ta opp med Lars også, etter at det dukket opp rykter om at en eller annens far skulle spille for Ingeberg. Det ville gjort Ingeberg til en parodi, spør du meg, men nå ser det ut til at faren ikke kommer til å spille. Jeg spurte uansett hva Lars syns om hvem som kan anses som en regionskampspiller. Lars setter opp tre faktorer som er viktige for å være en regionskampspiller: Geografisk tilhørighet, sosial tilhørighet og etterspørsel.
«Dersom du ikke er i fra henholdvis 2322, 2323 eller 2324 kan du se langt etter plass på et av lagene. Sånn har det alltid vært, sånn vil det alltid bli. Et unntak ble gjort i 2004, da Ingeberg talte 6 mann og Lars Mathias Nes, med adresse 2318, måtte steppe inn. Videre måtte en publikummer trå til i Ingebergmålet samme år, da vår keeper måtte ut med skade. Sånt kunne skje den gangen, men med de stabile, brede spillerstallene ma, opererer med nå om dagen, skje det ikke igjen.
«I regionskampens startfase hadde det seg slik at samtlige spillere, mer eller mindre, kom fra samme vennegjeng. Sjøl om båndene på ingen måte er like tette nå som før, er dette et prinsipp man forsøker å ivareta. Om ikke alle som deltar i regionskampsirkuset i dag er bestevenner, er det en tanke at samtlige deltakere skal gå overens. Relasjoner er dynamiske og ting forandrer seg, også kamerater i mellom, men dersom grunntanken er at spillere som evt. kommer inn bør være kjente fjes - hvertfall for majoriteten - så har jeg god tro på at vi skal klare å holde på tradisjoner, trivsel og ikke minst rivalisering også i årene som kommer.
«Skal folk komme inn nå, etter snart ti spilte kamper, bør det være særdeles tungtveiende grunner for det. Lagenes respektive spillerstaller teller henholdvsis 10 og 11-12 mann, noe som burde gjøre eventuelle transfers temmlige unødvendige. Å forsterke kun for å forsterke, er etter mitt skjønn totalt uakseptabelt, så dødsfall, invaliditet og lignende, må ligge til grunn for at nye spillere skal slippe til.»
Han formulerer seg godt, og jeg kan vel bare si meg enig: Regionskampspiller er ikke noe du blir - det er noe du er.
Lars har såklart fortalt meg dette mens han kaster pil. Jeg pakker sammen notisblokka og gjør meg klar til å gå, da Lars spør meg: «Når det er sånn intervju så er det vel journalisten som skal betale?» Tre Foster’s samt uttak av fire tjuekroninger til dartmaskina.
Forresten, Lars, har du en dress som kan bli bløt?
«Kjæften din!»
Nedtur.
Ingebergs lagleder Lars Mikalsen bekrefter at Magne Søby uteblir fra årets regionskamp.
av Mikal Larsen
Ryktene om at Magne Søby var utilgjengelig til årets regionskamp har versert en stund, og en uke før kampen kunne en meget skuffet Ingeberg-lagleder bekrefte at stopperkjempen står over.
- Magne Søby kommer ikke til å spille for Ingeberg i år. Jeg håpet i det lengste at ryktene var basert på tynn Ridabusuppe, men desverre fikk jeg de dårlige nyhetene bekreftet rett før helga som var.
På spørsmål om han tror Ingebergs sjanser er svekket som følge av frafallet svarer Mikalsen som følger:
- Alle vet at Magne er en viktig spiller for oss, og at vi selvølgelig aller helst skulle hatt han med. Når han nå har valgt å prioritere vekk regionskampen får vi andre heller bare bite tenna sammen og forsøke å heve oss et ekstra hakk. Lett blir det ikke, men mannskapet vårt er fremdeles godt nok. Det er jeg overbevist om.
Når vi vil vite om den bitre undertonen skyldes Magne Søbys sene forfall, er det nesten så vi kan skimte tårer i øynene hos en hardt prøvet lagleder.
- Jeg hadde vel i alle fall forventet at han ville melde fra sjøl. Ærlighet må være et minimumskrav.
Magne Søby spiller ikke årets regionskamp. Søby uteblir, uten å ha fortalt noen om avgjørelsen,
av Mykle Kristiansen
Magne Søbys avgjørelse blir sett på som boligfeltsvik av medspillerne på Ingeberg-laget. Søby skal allerede være frosset ut av spillergruppen til Ingeberg. Forsvarsklippen skal, uten å ha fortalt hverken lagledelse eller spillergruppe, ha bestemt seg for å utebli fra årets regionskamp.
- Hva? Du tuller, sier et familiemedlem i umiddelbar nærhet, når regionskampen.net gjør ham opmerksom på nyheten. - Je ska svølke'n, legger Trond Søby til.
Ingebergs lagleder og manager, Lars Mikalsen, reagerer slik på nyheten om at forsvarsidealet ikke kommer til å spille årets viktigste kamp:
- Fy faen i helvete, du kødder, sier Mikalsen på telefon. Øvrige uttalelser på første spørsmål er sensurert.
Kan han erstattes?
Magne Søby har spilt sju regionskamper, og scoret tre mål. Søby ble kåret til årets forsvarer i 2005. Lagleder, banankjøper og manager, Lars Mikalsen, mener, etter å ha tenkt seg om, at Søby likevel ikke er unik.
- Vi har flere i laget som kan erstatte Søby. Det møkkalaget til Ridabu er uansett til skam for seg selv, sier Mikalsen, med hjelp fra journalisten av artikkelen. Men uansett hjelp fra undertegnede, Magne Søby spiller ikke årets regionskamp. Han er på feire med hyggelig samboer og bollekinnspreget datter i Trøndelag. Søby selv svarer følgende på forespørsel om han spiller årets kamp.
- Vi skal vel ordne barnevakt, sier Søby.
Men etter hva regionskampen.net erfarer, reiser den nybakte familien på ferie rundt 1. juli, og belager seg på å være på reise i to uker. Regionskampen spilles som kjent 9. juli.
Viktig kosthold.
Nestor og kostholdsansvarlig, Kjell Arne Søby, er utelukkende opptatt av sitt barnebarn når regionskampen.net tar kontakt for en kommentar.
- Spis kålerot og gulerot, så går det nok bra, var det eneste Kjell Arne Søby ville si om saken. Øvrige familiemedlemmer snudde seg vekk i skam idet spørsmålet om Magne Søbys deltakelse ble stilt. Ridabus grand old man, Ole J. Sundt, svarte provoserende avvisende på henvendelsene fra regionskampen.net denne kvelden.
- Ringer om 15, skrev Sundt på sms.
Da denne artikkelen ble sendt til publisering hadde det gått 56 minutter siden henvendelsen til Sundt.
Et sikkert tegn på at kampdag nærmer seg er som kjent at tåka letter fra Hoelsbakken og at solskinn farger de stolte verandahusene på Ingebergfeltet. Like sikkert er det også at ryktene om potensielle transfers begynner å suse.
av Mikal Larsen
Fra Ridabu-leiren har det så langt vært overraskende stille, mens det på Ingeberg tilsynelatende er i ferd med å skje et aldri så lite generasjonsskifte.
Fjorårets kamp gav klare indikasjoner på at Ingeberg tidvis har mye å gå på i det offensive spillet. Oppspillene satt dårlig på både føtter og bleikfeite brystkasser, og arbeidsforholdene ble således ganske brukbare for den formidable stopperduoen Grytli/Torp. Ingebergs lagleder, Lars Mikalsen, ryktes å ha innsett at grep må gjøres for å få brutt ned den blå forsvarsmuren. Samme Mikalsen har også innsett, ryktes det, at de kvalitetene som kreves ikke er å finne blant de rødes nåværende rekker.
Mens Ridabus lagleder kan velge å vrake blant rekrutter til sitt mannskap, har hans kollega oppe ved tregrensa et større dilemma i så henseende. Talentene på Ingeberg har det nemlig vært langt i mellom siden den gangen profiler som Brage Bevolden, Søby-brødrene og Holte-gutta dominerte på løkka i spill som «Gålley» og «Dansken». Dermed har Mikalsen sett seg nødt til å reversere utviklingen og heller se andre veien når han nå er på utkikk etter skapere krutt.
Regionskampen er på mange måter en familiær greie. Ridabu stiller med de fryktede Arnesen-brødrene, mens Ingeberg på sin side har begge gutta hass Kjell Arne på laget. Skal vi tro kildene våre er Ingeberg nå også i ferd med å mønstre en spennende far/sønn-kombinasjon, i det Even Egebergs opphav, Knut Egeberg, later til å være mannen de har i kikkerten. Kanon-Knut, som han heter blant venner (les Terje Kojedal, Tore Antonsen og Pål Jacobsen), skal etter sigende være så godt som klar til regionskampen 2011. Mannen med en fortid fra både Ham-Kam B og Cartherud sies å være i sitt livs form, og hvis fortidens bravader er noe å gå etter, skal nok Ridabu få en stri tørn med å holde Egeberg senior unna nettmaskene i år. Hans svarte sko med hvite striper (Adidas, journ.anm.) skal ha stått bak opptil flere hattricks under tiden som løper i Kamma, og den tobeinte teknikeren skal sågar også ha dunket inn et uttall kremmerhus for Cartherud, litt lenger ned i divisjonssystemet.
På spørsmål om et comeback på fotballbanen kunne være aktuelt hadde Knut følgene å si:
«Jeg vil si at det er mye hold i ryktene rundt mitt kandidatur til spissrollen hos Ingeberg i årets regionskamp. Jeg har trent godt gjennom hele vinteren, holdt et sunt og variert kosthold og holdt begge beina i gang med trikseøvelser i stua. Personlig føler jeg at jeg fremdeles har mye å bidra med på fotballbana. Det er riktignok noen år siden jeg lekte meg med Erstad, Kristiansen og co., men jeg har vondt for å tro at Sundt, Grytli og resten av Ridabu skal kunne by på større problemer. Jeg har helt klart rutinen som skal til for å kunne dirke opp døra til Ridabu-kassa og er dessuten en mann å regne med ved faste situasjoner. Skostørrelse 42 er forøvrig heller ingen ulempe når man skal score mål (samme skostørrelse som spiss-legenden Lars Mikalsen, journ. anm.).»
Da regionskampens utsendte ville ha lagleder Mikalsen i tale hadde den joviale taktikkeren kun lovord å komme med:
«Knut Egeberg er jo en levende legende for alle oss som har gått gradene i Fart. Knut har lært oss stort sett alt vi kan om fotball og er på mange måter den som har definert løperrollen i sjuerfotball. Dersom han skulle være motivert for oppgaven, vil jeg ikke se bort i fra at det kan bli aktuelt å be ham fri fra fruen den 9.juli.»
Så gjenstår det å se hvor vidt Ingeberg vil presentere Knut Egeberg som sin nye spiller under den tradisjonelle treningsøkta i Hoppbakken den 8.juli. En ting er sikkert, regionskampen.net vil følge saken med argusøyne.
| FOTBALLFAKTA | |
|---|---|
| Ridabu - Ingeberg 5-3 (4-3) | |
| HAMAR: Regionkamp 7-er Hjellum - 10. juli 2010 55 tilskuere | |
| MÅL | |
| Ingeberg: Egeberg (3). Ridabu: D. Arnesen (3), Mellum, Torp. | |
| DOMMER | |
| Simen Fossum Egeberg. | |
| GULE KORT | |
| Ingen. | |
| LAGENE | |
| Ridabu: Lunde, Gjerlaug, Grytli, D. Arnesen, E. Arnesen, Torp, Mellum, Frogner, Sundt. | |
| Ingeberg: Farmen, M. Søby, Mykleset, Olastuen, Bevolden, Egeberg,T. Søby, Øverstad, Mikalsen,. | |
| *** TRE STJERNER *** | |
| Grytli (Ridabu) Egeberg (Ingeberg) | |
| ** TO STJERNER ** | |
| D. Arnesen (Ridabu) Bevolden (Ingeberg) | |
| * EN STJERNE * | |
| Torp (Ridabu) Olastuen (Ingeberg) | |
Even Egeberg skåret Ingebergs tre mål. Foto: Even Husom. Dag Grytli var kampens store spiller Foto: Even Husom. | |
HJELLUM: Med spillere i nye posisjoner, ny taktikk og en relansering av fellesskapsfølelsen, snudde Ridabu den vonde tendensen og slo Ingeberg 5-3 i midtsommersola på Black River Park.
Med tap i 3 av de 4 siste kampene mot Ingeberg, var det kniven på strupen for Ridabu foran årets viktigste oppgjør. Et annet, og ikke helt uviktig poeng, var at den seirende part ville ta ledelsen sammenlagt. For Ridabu ville man med tap komme under sammenlagt for første gang siden 2003.
Ettersom de åtte foregående oppgjørene har endt med at første laget som scorer vinner, betyr det å ta ledelsen ekstra mye i Regionskampsammenheng. Det var derfor knyttet stor spenning til hvilket lag som ville få det første målet, og om statistikken ville holde også i kamp nummer ni.
Gleden for de fremmøtte med sympatier for de blå var derfor ekstra stor da Ridabu tok ledelsen på et knallhardt frispark fra Henrik Mellum tidlig i første omgang. Fra rundt ti meter dunket lysluggen ballen forbi den noe hullete muren og Remi Farmen i Ingebergburet. Fram til scoringen hadde kampen vært preget av en forsiktig og litt nervøs åpning fra begge lag. Målet skulle derimot sette virkelig fart på kampen, og spesielt Even Egeberg.
Egeberg, som har vært en profil i Regionskampsirkuset siden tidenes morgen, har de siste sesongene blitt satt litt i skyggen av Lars Mikalsen og Trond Søby. Kritiske røster har også hevdet at Egeberg er best som keeper, en posisjon Ingeberg aldri har klart å skape stabilitet på før Remi Farmen sin inntreden. Egeberg skulle i løpet av ti magiske minutter bevise at det var rett av Lars Mikalsen å prioritere han som utespiller, og at tillitten skulle betale seg tilbake i form av historiens andre ekte hat-trick.
Utligningen kom etter en overgang ganske kort tid etter Ridabu sitt mål, hvor Egeberg skapte seg rom på kanten, fikk dratt seg nydelig innover og sendt i veien et lurt skudd fra 13-14 meter. Den noe overraskende, men smarte avslutningen, satte Ridabukeeper Vegard Lunde ut av spill, og snek seg under den meriterte sisteskansen og i mål. En flott prestasjon fra Egeberg, som hadde mer på lager.
Ridabu ristet fort av seg scoringen og la direkte press på Ingeberg uten tellende resultater, noe som straffet seg da Egeberg for andre gang på kort tid fikk mye rom ute på kanten.
Lynvingen dro greit av Hans Magnus Gjerlaug før han oppfattet at keeper Lunde hadde falt for langt inn mot keeperhjørnet, og smalt til med en suser i lengste. En klassescoring.
Vondt skulle bli verre for Ridabu, mens drømmen om og endelig ta over ledelsen sammenlagt skulle virke langt nærmere for Ingeberg, da Even Egeberg fullbyrdet sitt hat-trick like etterpå etter en innøvd frisparkvariant:
Trond Søby fintet skudd, slo en nydelig stikker til Sindre Øverstad som fikk til en god avslutning som Lunde reddet mesterlig. Returen havnet hos en iskald Even Egeberg som satte inn 3-1 fra kort hold. En klassisk scoring.
For å unngå å knekke fullstendig sammen trengte Ridabu en scoring, og satte et voldsomt press på Ingeberg. Presset skulle gi resultater. I hovedrollen: David Arnesen.
For på kort tid ga den mellomste Arnesen roen som Ridabu trengte med to nettkjenninger. Det ene en scoring i verdensklasse, men som også må betegnes som en scoring med maks hell.
Arnesen kom seg helt ned til dødlinjen og så ingen andre muligheter enn å avslutte med hælen. Ballen smøg seg først mellom beina til Magne Søby, før den deretter snek seg mellom beina til Farmen og inn i mål. Til tross for 3-3 var nå moralen i de to leirene snudd på få minutter. Ridabu så mer og mer ut som et lag, mens Ingeberg ble løpende mer og mer hver for seg. Og elendigheta skulle ikke stoppe med det.
Amund Torp spilte en kanonkamp for Ridabu, og rett før pause kronet han et glitrende Ridabu-comeback med en kanonscoring. Fra langt hold traff Torp ballen klokkerent, og ballen føk inn bak en utspilt Remi Farmen, som til hans forsvar var dekket og ikke så utgangen på skuddet. Dermed kunne Ridabu rusle i garderoben vel vitende om at de hadde reist seg mesterlig i løpet av siste tredjedel av kampen. Ingeberg på sin side så knekt ut, og nyhetene om at midtbanegeneralen Trond Søby var i ferd med å gå tom for krefter hjalp ikke på humøret.
Mens første omgang var preget av høyt tempo, knallharde dueller og sju mål, ble andre omgang et ordentlig antiklimaks. Spesielt for Ingeberg, som virket å være fullstendig tappet for krefter. Brage Bevolden holdt laget lenge oppe med sin utrolige arbeidsinnsats, men til tross for et par store målsjanser, klarte aldri Ingeberg å etablere noe som helst slags form for trykk. De ble altfor omstendelig, og Ridabu fikk kampen inn i det sporet de ønsket.
Derfor var det ingen stor overraskelse at Ridabu fikk omgangens eneste scoring, da David Arnesen dunket inn 5-3 ti minutter før full tid, etter flott forarbeid av Dag Grytli og Ole Johnny Sundt. Scoringen gravla alt av håp som var igjen i Ingeberg, og avgjorde definitivt det niende oppgjøret mellom de to gigantene.
Ridabu lykkes dermed med sitt nykomponerte mannskap. Dag Grytli var kampens store spiller, der han fra sin forsvarsposisjon var både limet i laget defensivt, og med sine gode og presise pasninger også var en sterk bidragsyter offensivt. David Arnesen skapte store problemer for Ingeberg sine forsvarere gjennom hele kampen, mens Hans Magnus Gjerlaug og Henrik Mellum ga Espen Arnesen den nødvendige støtten sentralt. I tillegg virket Ridabu sin lagmoral styrket, og var med på å gi laget et løft når det trengtes som mest.
For Ingeberg kunne utfallet blitt et helt annet om de ikke hadde mistet ledelsen så fort som de gjorde. Dessverre for de røde fikk moralen seg kraftig trøkk etter Ridabu sitt comeback, at de etter pause glemte hva de var beste på, og kollektivet slo kraftig sprekker. Dermed kom aldri laget opp på det ventede nivået etter pausen. Trolig noe de kommer til å jobbe knallhardt for at ikke skal skje neste sesong.
Etter kampen var det duket for bankett på Ingeberg, der Ridabu feiret seieren med å presentere sin nye sang, som flere hadde fått en smakebit av året før. En verdig avslutning av en flott prestasjon.
Movable Type 3.35
Siste kommentarer:
Artig lesning, Dragan, og kvalitetsmessig må jeg også si at du er godt innafor. Regneferdigheter må du nok jobbe litt med da vi på Ingeberg, med 10 mann, har tre innbyttere og ikke fire, som du ymter frampå om. Vi er da ikke feige heller...
Skal svare mer utfyllende så snart anledningen byr seg. Kan vel si så mye som at det ikke er beskrivelsen av kampforløpet jeg er uenig i, der er jeg forsåvidt enig og ordla meg feil, men snarere beskrivelsen av noen av kampens "profiler".
Der vil blive en egen sag, når bilderne kommer op. Men lige nu, er bilderne og kameraet i Danmark, så der vil ikke blive noen flere billeder før neste uge. Hilsen Danmark.
Hvor blir det av resten av bildene a? Bilderekka slutter jo der moroa begynner ;)
Venter også spent på hva Lars mener med at Ole har "fått med seg mye rart". Mener han at referatet gir et feil bilde av kampen?
Med tanke på hvor hårreisende rent det er å hevde at prisen "årets keeper" ikke skulle havne hos Erken, vil jeg nekte å spille en regionskamp med den åpenbart inkompetente Olastuen i juryen.
Takk for det Mikk.
Skjønner ikke helt hva du mener men, bortsett fra at jeg har sagt til Sindre at jeg tok feil av han og Grønner'n i en av situasjonene som ble beskrevet.
Når det er sagt, kan det hende jeg har tatt feil av hvem som gjorde hva til enhver tid. Jeg står jo tross alt der som Ridabulagleder og ikke som journalist med penn og papir. Så enkelte feil kan forkomme.
Men i grove trekk synes jeg referatet gir et godt bilde av kampen, noe som også er hensikten med det. Er du fryktelig opptatt av detaljer om hvem som skjøt i hvilken stolpe, og hvem som avsluttet like over etter 27 minutter, da tror jeg nesten noen må få oppgaven som "journalist" og live-skribent.
Du tar deg kanskje tiden med å berike oss med å fortelle hva som er så hakkende galt med dette referatet, som forøvrig er mitt siste på regionskampen.net ;)
Flink Jønni som får ut referatet i brukbar tid, men kanskje hadde du tjent på å vente det vanlige trekvart året rent kvalitetsmessig. På den måten hadde kanskje folk glemt kampforløpet og dermed ikke hatt så mye å plukke på i forhold til innholdet. Til tross for at du tilbrakte 59 minutter på linja, og dermed burde ha de beste forutsetninger som observatør, har du fått med deg mye rart, mr. Sundt.
Kjedelig bytte for juryen dette. For Ingeberg vil det neppe få voldsom betydning.
Tipper også dommer Egeberg blir glad for dette også, da ørene hans slipper å høre på gnålet fra den tidligere Ingebergkapteinen i 2x30 minutter neste år ;)
Hei! Hva faen?! Årets midtbanespiller! Prøv igjen...
Nå står jo detta på nett, så det holder seg det her.
#ingeberg4life
Dette var et vakkert og ærlig portrett. Men var det et portrett av Lars eller Torstein, egentlig? Føler vi kom tettere innpå journalisten. Men likefullt vakkert!
Herlig portrett - og i år kommer scoringa di ;)
Bra portrett, Torstein!
Ideen om et bilde av en dresskledt Lars i Bassin er glimrende, og må gjennomføres!
Da jeg enda ikke har hørt noe som helst fra Magne Søby føler jeg meg trygg på at han møter opp til trening i hoppbakken den 8., og er klar til kamp dagen etter.
Skulle det vise seg at Magne ikke har planer om å møte opp, og heller ikke si i fra om det, er det klart at et ord som boligfeltsvik blir litt i mildeste laget. Dersom man har andre interesser enn regionskampen er det bare å si i fra. Er ikke ni år med sterke tradisjoner noe man lenger ønsker å forholde seg til finnes det selvfølgelig også en mulighet for å trekke seg. For godt.
Elsker ordet "boligfeltsvik". Men er det hold i ryktene? Eller er det mindgames? Silke blir jo ofte nevnt som den virkelige nøkkelspilleren i Ingebergs lag, det skjeggete limet som holder kollektivet sammen.
Mikalsen, kan du bekrefte eller avkrefte? Og hvis ikke, hva sier dette om Søbys holdninger overfor lagledelsen?