Jeg har store planer om Fredagsportrettet, hvor regionskampspillerne- og støtteapperatet blir intervjua hver fredag framover. Selvfølgelig med en tegning av spilleren, i ordentlig portrettstil. Her er en liten smakebit på det vi kan vente oss:

«Folk sier jeg er rå, men jeg lurer på: hva er det de griner over egentlig?» Gjerlaug
«Drekking eller fotball, det er faktisk spørsmålet» Monsen
«Jeg syns nok noen av spellera tar seg selv litt for høytidelig» Mellum
«At vi vant over Milan var en selvfølge. At vi skulle gjøre det så underholdende var nesten overraskende» Johansen
«Lars er en bra fyr» Egeberg
«Stemninga skal være amper» Grytli
«Religion?» Arnesen, E
«Det er en liten seier hvis O. Sundt klikker» Mykleset
«Jeg vil nok si at musikksmaken min gir meg en ny dimensjon som menneske» Søby, M
«Men det er vel sånn det er? Ingen vet vel hva dem skal bli når dem er tjue?» Juliussen
«Hvor mange år jeg har tilbrakt i jordbæråkeren?» Erken
«Det er høyden min som gjør meg til en god keeper» Fladsrud
«Jeg er en jævlig bra fyr» Mikalsen
«Raseriutbrudd på Hjellumbana? Det kan jo skje» Arnesen, D
«Jokke, Raga eller Dumdum? Jokke, selvsagt!» Grønsveen
«Jeg er nok den raskeste på laget» Olastuen
«Det var en klar straffe til Ottestad» Søby, T
Ole Johnny ser ut av vinduet. «Det er detta som er livet,» sier han, før han setter blikket i meg. «Det er faenmeg detta som er livet.»

Kapteinen på Ingeberg-laget går hardt ut mot motstanderen før årets viktigste oppgjør. Med det beste humøret og den beste sangen skal Ingeberg hindre Ridabu i å vinne den fjerde seieren på rad.

-Vi skal vinne ved å spille på de tingene som vi veit vi kan, og som vi veit Ridabu ikke kan: tæl, vilje og samhold. Får vi dem sure er mye gjort; makan til kranglefanter skal man lete lenge etter. En hard duell og balubaen er i gang. Jeg har en ting å si til Ridabu: Mora mi er tøffere enn dere, jævla surver!

Så du har virkelig trua på seier i år?

Selvfølgelig har jeg trua! Vi har det beste laget, det beste humøret og den beste sangen. Ganske kjipt å tenke på at vi har tapt mot et dårligere lag tre år på rad. Men grunnen til det var nok at vi tok litt for lett på oppgavene våre, vi trodde det skulle gå greit uansett. Først i fjor skjønte vi igjen alvoret og spilte en forrykende første omgang. Men i andre omgang kom spøkelset over oss, og det gikk fullstendig galt. På dette området vil dere merke en stor forskjell i år, vi skal ikke gi opp en eneste ball, en eneste duell!

Om kapteinsrollen
-Jeg er folkevalgt kaptein. Og jeg ser på det som en stor, stor ære, jeg er vanvittig stolt og ivrer etter å vise gutta hva som egentlig bor i meg. Nok er nok, i år går jeg på bana for å drepe!

Hvordan kunne du, som kaptein, svikte laget i 2004-kampen?

-Jeg føler egentlig ikke at jeg svikta laget, jeg var rett og slett ute med en strekk, og var på det øyeblikket til behandling for den skaden.

Om spillerne
Hva tror du om toppskårer- og festduellen mellom Lars Mikalsen og David Arnesen?

-Det er bare dere fra Ridabu som mener det er en likeverdig duell. Alle andre mener «Mikko Magic» er en spiller på et mye høyere nivå enn han derre Arnesen-gutten, både på bana og på fest. Hva er egentlig David? En langhåra, survete italiener uten nevneverdige ferdigheter på fotballbana. Etter min mening er Åse den beste spilleren i Arnesen-familien. There's only one Lars Mikalsen.

Er Søby-brødrene oppskrytte eller er de faktisk så viktige for laget som det påstås?

-«Silke» har alltid vært ruvende for oss i rødt. Etter min mening er han regionkampenes soleklare ener, mye bedre enn han derre tjukke fyren dere kaller forsvarer. Med Magne i godt slag er vi uslåelige. Og så er det denne Trond da. Mangler litt på det han virkelig kan, og har kanskje ikke levd opp til forventningene. Kan det skyldes feil fokus, dvs at tankene har vært for mye på klær, blinger og damer, og for lite på hva han skal prestere på bana? Men i år snur alt dette, 2006 blir skrevet inn i historieboka som det året hvor «Terje» endelig kom til sin rett. Og hvem av de blå kan stoppe han når han får opp dampen?

Får vi noensinne se den tidligere storspilleren Jon Arne Johansen på bana igjen?

-Alle håper jo det. Han er jo en legende i dette geimet, så det ville vært stort å se han på banen igjen. Men det må jo sies at han har vært borte lenge, og det er ikke bare bare å komme tilbake på dette nivået. Det er stor sjanse for at han har blitt for gammel, men det ville i det minste vært hyggelig om han bare kom tilbaka for å spille en siste kamp, et slags farvel. Han slutta jo så altfor brått. En stor mann, han derre Johansen.

Om familielivet
Du har bodd sammen med dama siden 2004. Hvordan er det?

-Slettes ikke verst, skal jeg innrømme. Digg at det første du gjør om morran er å se dama du er glad i. Men hu vasker kanskje litt for lite opp og støvsuger litt for lite. Jeg må ta min tørn, jeg og, dessverre.

Mange vil si du har blitt mer familiekjær. Stemmer det?

-Familekjær og familiekjær. Jeg er litt uenig i den påstanden. Jeg er kanskje ikke på fylla hver fredag og lørdag lenger, men det funka bare ikke for meg mer. Det var en del av livet mitt, det også, men nå har en annen del tatt over, med drikking nå og da, fotballkamper, film, konsterter og moro. Og de som sier jeg bare er hjemme må sjekke kildene sine.

Til slutt spurte vi om han gledet seg til årets oppgjør:
-Hvem gleder seg ikke til årets regionskamp? Det er jo i år fotballen endelig skal komme dit den hører hjemme, etter å ha ligget i dvale de siste tre åra.

Ole Johnny Sundt har styrt Ridabu med stort hell de siste årene. Tre seire på rad har det blitt, og i år kommer den fjerde, skal vi tro ham. Vi tok en prat om regionskampen, og han hadde sitt å si om motstanderlaget.

– Ingeberg mangler en god del, men kanskje det de mangler mest er selvinnsikt. Det var nesten perverst å se hvordan enkelte spillere i fjor falt så til de grader igjennom uten å være i stand til å se det selv. Interessen av at laget skal vinne burde være større enn personlig suksess. Rent taktisk er det også mye å rette på, men hva jeg mener de gjør feil her kan jeg ikke av hensyn til eget lag fortelle. Når det er sagt er min beundring for Ingebergs sjef Lars Mikalsen stor. Tror nok han ser mye av det samme som meg, men utfordringen ligger i å få de såkalte stjernespillerne til å følge kampplanen. I fjor syntes jeg Ingeberg tapte på det de er best på, nemlig innsats. Dette overrasket meg stort, så mitt siste lille tips til Ingeberg er å la gladfotballen ligge, og i stedet gi alt i duellspillet. Det er muligens den sjansen de har til seier 15.juli.

Hvordan skal Ridabu ta sin fjerde seier på rad?

– Selv om jeg er motstander av å besvare et spørsmål med et spørsmål, må jeg likevel stille spørsmålet: Hvordan skal Ingeberg kunne slå oss? I fjor hadde de alt i hendene sine, men klarte ikke ro det i land. Du kommer langt med innsats og entusiasme, men i tette kamper som det alltid er mellom Ingeberg og Ridabu, vil til slutt ferdighetene avgjøre, og da er det vel liten tvil om at Ridabu i de aller fleste situasjonene vil dra det lengste strået, noe som også den nåværende stillingen 3-1 er et bevis på.

– Men for å svare konkret på spørsmålet ditt, vil vi nok gå ut som vi har gjort de siste årene der vi ser an kampbildet, og legger presset våres deretter. Videre vil vi prøve å utnytte Ingebergs mange feildisposisjoner til vår fordel. Det er en kjensgjerning at Ingeberg har mye å hente på det taktiske plan, uten at det nødvendigvis har noe med lagledelsen å gjøre. Det er ingen hemmelighet at flere av Ingebergs spillere prioriterer egen lykke fremfor lagets, noe som vi selvfølgelig kan nytte oss av. Det er også viktig at vi disponerer mannskapet vårt riktig. De komplimentære ferdighetene er vel så viktige som de individuelle, men på dette området har vi vært gode på i de foregående kampene. Jeg tror vi må gjøre mange feil både taktisk og individuelt om vi skal tape kampen.

Hvem kommer til å spille for Ridabu i år?

– Litt usikkert enda. Vi har retningslinjer som vi plukker laget ut i fra. Fra fjorårets lag er Vegard Lunde uaktuell, han tjenestegjør i Afganistan, mens Jon Arne Johansen, Hans Magnus Gjerlaug og Henrik Mellum er aktuelle igjen. De som deltok på løkkefotballøkta 14. mai ligger godt an i terrenget. Som ansvarlig lagleder håper jeg at jeg får benyttet Jon Arne Johansens kvaliteter på topp, da han er en helt annen type spiller enn det vi har tilgjengelig. Men vi får se når vi nærmer oss kampdagen.

Ridabu har fått kritikk for at de lar for mange forskjellige spillere spille. Ridabu har på fire kamper stilt med 13 mann, og av disse er det vel bare Gudmund Velle som ikke er aktuell et hvilket som helst år. Ingeberg har på sin side latt 11 spillere spille, men bare åtte av disse kan kalles faste. Det kan ikke bli for mye av det gode?

– Denne kritikken flirer jeg av. Vi har en svær tropp. I mange sammenhenger er dette en styrke, men samtidig en svakhet. Jeg står hundre prosent inne for de uttakene som har blitt gjort.

Men for din egen del kan man få inntrykk av at det er viktigere å vinne enn å spille?

– Dette inntrykket kan jeg også bekrefte. Dersom det beste for laget er at jeg sitter på benken, vil også dette skje. Jeg har såpass selvinnsikt at det ikke er noen vanskelig vurdering å ta. Dessuten ser jeg hva som skjer på banen bedre fra sidelinjen. Mitt ønske er å være med å prege kampen, og hvis jeg gjør det best som Ridabus åttende eller niende mann, blir det også sånn.

Kommer det til å bli noen stunt à la fjorårets Edvard Erken (det ble sagt han ikke kunne spille, men så kunne han).

– Edvard Erken-stuntet kunne blitt bra, men vi valgte til slutt av ren snillisme å fortelle sannheten omtrent to uker før kampen. Føler oss såpass trygge på å vinne at vi i år stiller med åpne kort med tanke på laguttaket. Ingen hemmeligheter på den fronten, men vi vil nok holde tilbake på en del taktiske valg.

Hva syns du om Kristians evne til å provosere motspillere?

– Tror egentlig Kristians evne til å provosere medspillere er enda større, så det tenker jeg ikke så mye på. Dessuten tror jeg ikke Kristian er så interessert i å terge på seg Espen Arnesen.

Du har jo vært aktiv i diverse uoffisielle fotballigaer. Ranger disse: Tegneserieligaen, Bønda mot Byen, De Gode mot De Dårlige, Ridabu Rebels, regionskampen.

– Alle disse har på forskjellige tidspunkt i livet mitt hatt veldig stor betydning, og er sånn sett umulig å rangere. Hvis jeg skulle rangert litt, måtte Tegneserieligaen, Ridabu Rebels og regionskampen kommet høyere opp enn De Gode mot De Dårlige og Bønda mot Byen rett og slett på det grunnlag av at det tidvis ble for useriøst med idrett bedrevet på skolen. De andre tre har jeg vært med på å grunnlegge, og dermed vil disse henge høyere.

Noen vil si du har fått mye hets/kritikk opp gjennom årene, det være seg Genesis, bo på Hamar eller WGI. Hvordan takler du dette?

– Jeg er heldigvis av den natur at jeg bryr meg lite om hva som blir snakket om meg bak min rygg. Det får stå for de som gjør det sin regning. Hisser meg opp når jeg blir konfrontert med ting jeg ikke liker å snakke så mye om. Genesis bryr jeg meg lite om sånn sett, men da folk skal legge seg opp i hvor jeg holder til må jeg si jeg blir litt såra. Jeg elsker Hamar av hele mitt hjerte, og trives som plommen i egget her. Det handler om identitet og relasjoner. Dessuten har jeg ikke sittet på ræva hjemme hos mor på Hamar heller. Jeg har jobbet på Ener i snart tre år, har utdannet meg som lærer og har gjort mye for å styrke interessen og oppslutningen rundt min største lidenskap, Ham-Kam. Så dersom det er noe å hetse, så gjerne for meg.

– Når det gjelder WGI, så ville det vært rimelig døvt av meg å ikke spørre kameratene om de ikke ville være med. Hadde jeg tjent millioner av kroner ville nok noen reagert på aldri å ha fått tilbudet. Ikke at jeg noen gang trodde jeg skulle bli millionær av det, men det var viktig for meg å ha ryggen fri. Da fikk man heller tåle litt pes. Angrer ikke på at jeg tjente de pengene jeg gjorde, da jeg tjente de på et aksjespill der man visste konsekvensene på forhånd – at ingenting vokser inn i himmelen, og at i spill kan man både vinne og tape.

– Stort sett føler jeg meg fornøyd med det jeg har gjort så langt i livet mitt.

Markengs store sønn, «Mikko Magic», DJ Fali. Kjært barn har mange navn, og Lars Mikalsen er mer kjær enn de fleste. Trivelig og pratsom, og glad i litt sterkere drekke. Og toppskårer med ni mål på fire kamper. Men han mener det ikke er snakk om noe forventningspress.

- Det stilles alltid forventninger til de store spillerne i de store matchene. Poenget er jo at de som virkelig har noe å fare med på dette nivået viser seg fram når det gjelder. Uten at jeg skal hause meg sjøl opp altfor mye nå, så vil jeg gjerne påpeke at det etter fire regionskamper aldri har vært noen annen toppscorer enn undertegnede. Ordet forventningspress er nok ment på andre spillertyper enn meg sjøl.

Så du satser nok en gang på å bli toppskårer i kampen?

- Så lenge det blir en Ingeberger som scorer flest spiller det fint liten rolle hva han heter, selv om Lars Mikalsen jo er et navn de fleste forbinder med nettsus og kremmerhus.

Vinner Ingeberg i år, og i såfall hvordan?

- Vi har jo de siste årene sett at fallhøyden har vært temmelig stor ved et klokkeklart JA på et slikt spørsmål. Etterpåklokskap er jo som kjent for pingler så jeg vil igjen komme med en krystallklar tillitserklæring til vårt mannskap; Ingen skal kunne tukte oss, i alle fall ingen i blått! Matchen i fjor er jo en grei mal på både hvordan og hvordan vi ikke skal opptre. Med fare for å blåse liv i den famøse "dekkvargodefordivivardårlige"-debatten våger jeg påstanden om at vårt toppnivå ligger et hakk over Ridabus. På den annen side trenger man ikke være Ole Johnny Sundt for å se at vårt bunnivå til gjengjeld er et nivå eller så under dems. Nøkkelen ligger i å få løftet alle våre spillere opp på det samme mentale nivået - hver og en MÅ ha like stor lyst til å vinne som neste mann. Jeg er ikke i tvil om at Ingeberg anno 2007 har det som trengs for at vi endelig skal kunne vise alle hva en bankett egentlig er forno!

Hvem er du mest redd for på Ridabu-laget?

- Redd og redd. En jeg kommer på i farten, som sikkert kunne stelt i stand et par farligheter, er jo den legendariske Jon A. Johansen. Tenker jeg etter så var det vel en forsvarspiller som var ganske god for noen år tilbake, men jeg tviler på at han kan komme tilbake i godt gammelt slag. Melling tror jeg han het.

Kommer Ingeberg til å bruke noen nye spillere i år?

- Det har jo svirret en del rykter rundt vår stall til årets kamp. Det siste jeg hørte var at Sindre Øverstad var linket til oss, dette er selvfølgelig bare vås siden han er funksjonær, og etter hva jeg hører trives med det. Det er jo en del av gamet, detta der. Artig er det jo forsåvidt, men så lenge vår tropp er skadefri så stiller vi samme mannskap.

Hvordan vil laget takle eventuelle fire tap på rad? Vil noen få sparken?

- Fire på rad? Det er vel litt på kanten å drive å spekulere i slike utfall, men hvis jeg nå rent hypotetisk skal ta stilling til noe sånt, så vil jeg si at vi da har havnet i en tøff situasjon. På den annen side er vi en gjeng som tåler en del dritt, vi reiser oss igjen når vi får en smell, og det er akkurat det vi vil gjøre ved en slik nesestyver også. Dersom noen hoder skal rulle så kommer de ikke til å trille ut av vår garderobe, for å si det slik.

Hvor viktig er opplegget rundt kampen, og da særlig festen etterpå?

- Jeg og flere med meg liker å se på regionskampen som et av årets desiderte høydepunkt. Julaften, 17.mai og Halloweenfæst på Crescendo blir liksom blåbær i forhold. Vi har jo allerede et meget flott opplegg med match og bankett, men jeg tror fortsatt at vi kunne gjort mer ut av den helga det skjer. Jeg har fått med meg forslaget om pressekonferanse på Black River kvelden før match og det synes jeg er en artig ide.

- Hva fæsten angår synes jeg vi hadde det perfekte opplegget i fjor og året før. Til tross for at jeg har opplevd det som ganske trist og leit å skulle sitte ned å «kose» meg med Ridabu-gutta og grilling rett etter forsmedelige nederlag har det jo blitt ei råd utover kvelden. Og når man litt utpå natta, gjerne senere enn i fjor, ender opp på et av Hamars utesteder, så er det jaggu meg akkompagnert av en av dissa Ridabu-gutta, som plutselig ikke er så aller verst allikevel.

Sundt sier Ridabu skal spille på Ingebergs svakheter. Har han rett i at dere feildisponerer mye?

- Han har nok delvis rett i det. Vi har jo alltid disponert laget slik at vi skal kunne få det beste ut av hver mann. Det har jo vært en klok tanke, slik jeg selv ser det, med tanke på at vi ønsker å spille vårt eget spill uten å ta for mye hensyn til hva vi eventuelt kan få i trynet. Når vi ser tilbake på resultatene de siste to åra ser man jo at forandringer må gjøres. At vi scorer henholdsvis tre og fem mål og allikevel taper er for gæli. Måten vi sprakk på i fjor viser jo helt klart at vi er nødt til å balansere laget bedre. Å køle på framover, samtidig som vi kanskje ikke er fullt konsentrerte bakover, er jo risikabelt.

- Vi er også nødt til å ta i betraktning Ridabus offensive kvaliteter. Dem har kanskje ikke all verden til angripere, men med et par brukbare folk på midten er det utrolig hva dem får til så lenge vi er mest opptatt av å score mål. All honnør til forsvarerne våre som har gjort en kjempejobb, men med litt hjelp fra løperekka kunne mye sett annerledes ut.

Fire kamper - hva har vært høydepunktet og hva har vært den største nedturen?

- Høydepunktet var jo selvfølgelig å feie et seierssikkert Ridabulag av banen under åpningskampen i 2003. Sifrene 6-10 sier jo sitt om hvor spennende det var. Dessverre kan jeg komme på flere nedturer, men det er to jeg har lyst til å nevne. Den største er knapt ett år gammel, og alle må jo skjønne hvor bittert det er å ryke 5-4 etter å cruiset inn til en 2-4 ledelse ved pause. Å ha stålkontroll i en så viktig kamp, vi kan jo bare safe det inn, for så å se at vi skusler det bort på den mest uprofesjonelle måte - det var en ubeskrivelig trist følelse.

- Den andre store nedturen kom i 2004 da vi skulle revansjere 0-3 tapet fra året før. Solskinn, nyklipt matte og alt lå til rette for en praktkamp. I det fløyta går og matchen er i gang stiller vi et mannskap som savner navn som Brage Bevolden, Magne og Trond Søby og spielführer Olastuen. Hvordan dette kunne skje må du nesten spørre andre enn meg om, men det var uten tvil en gedigen skuffelse å se laget i aksjon.

Blir det mye krangling i et hjem som huser både Ridabu- og Ingebergspillere?

- Vi har jo hatt våre krangler, men det har sjelden dreid seg om regionskampen. I og med at vi tapte kampen i fjor har jeg hatt liten grunn til å prate noe særlig om det, og da min romkamerat viser såpass lite engasjement både i og rundt kampen har det vært svært liten grunn til kjekling.

For tiden befinner han seg på en rundreise i Sør-Amerika, etter å ha passet unger på en barnehage på Majorstua i mer enn et år. Han har vært i Guatemala, El Salvador, Nicaragua og Mexico. Regionskampen.nets utsendte tok på seg reisehatten og dro ned til Sør-Amerika for å få et lite intervju med spilleren som skåret «årets mål» i 2006.

- Det er veldig bra her. Har blant anna bivånet en cockfight utpå landsbygda her, det var action. To haner i en liten bås med knivblad på ankla. Mye drekking, roping og gambling blant de lokale, og jeg lot selvsagt ikke sjansen gå fra meg til å place et bet, jeg heller. Boca Juniors kamp hjemme på La Bombanera i Buenos Aires i juni blir storarta.

Godt å være borte fra gjengen i Glückstads gate?
- Det er aldri godt å være borte fra «Gutta på Haugen», men noen ganger må'n bare la det flara og dra sin vei. Men det skal bli fett å nekke med gutta boys når jeg kommer igjen.

Hva tror du om Ridabu uten lagets toppskårer David Arnesen? Hva må laget gjøre nå?
- Jeg var ikke klar over at han var ute, men hvis det er sant, er det synd. David er en veldig bra speller, både i kampen og på banketten. Men når det er sagt, regner jeg med at de resterende blå speller bra selv uten sin toppscorer. For å dra fram en herlig floskel: Ingen spiller er større enn laget. Ikke på Ridabu ihvertfall.

Både Cato og Sindre trener fast nå. Er du redd for å bli løpt fra under kampen?
- Tja, det er fullt mulig at de er bedre trent enn meg. Eller: det bør de være, for å si det sånn. Den seks måneder lange treningsleiren i sør er ikke akkurat optimal med tanke på regionskampen. Men jeg skal løpe til jeg stuper uansett.

Ingeberg kan klare tre på rad. Tror du de vil klare det, og hvordan vil eventuelt det føles?
- Å tape for Ingeberg føles alltid flaut. Men i år tror jeg ikke de vinner.

Hvordan skal Ridabu forhindre det?
- De siste åra har vi sløst noe utrolig foran Ingebergmålet. Vi må heve oss når det kommer til avslutninger, det gjelder alle mann i blått. Kanskje det er vår tur til å ha litt flaks i år med et par Ingerbergsjølmål eller noe i den duren? Ellers er det ikke mye hokus pokus. Man kan stå klare med all verdens taktikker og planer foran en regionskamp, men så fort kampen er i gang fyker de ut av vinduet. Slik jeg ser det, vil de som kjemper hardest og har mest flaks, vinne.

Bør Ridabu prøve å få med Edvard Erken som keeper igjen, eller syns du han kan legge regionskamphanskene på hylla for godt?
- Det kommer an på Edvard selv, føler jeg. Nå har vi prøvd å få med han i mange år, uten at han har latt til å bry seg en dritt om regionskampkonseptet. Det gidder jeg ikke. Ballen ligger i hans hjørne, slik jeg ser det. Dersom han dukker opp med et ønske om å delta på en skikkelig måte i regionskampen, skal jeg hilse han velkommen.

Da Ridabu-spillere begynte å synge «Ridabusangen» sin etter å ha tapt for Ingeberg i 2006, mente Lars Mikalsen det ble pinlig å være Ridabu-spiller. Syns du det var pinlig å synge sangen etter å ha tapt?
- Overhodet ikke. Jeg er stolt av Ridabusangen, et enkelt resultat endra ikke mitt syn på Ingeberg.

I mange år slet gutta fra Ingeberg med å få has på Ridabubakteriene. Men som penicillin ble også Ingebergs joker Sindre Øverstad (22) oppdaget ved en tilfeldighet.

Er du Ingebergs redningsmann?
- Nei. Jeg er en brikke i puslespillet, på lik linje med alle andre på Ingeberg. Det er klart, ikke alle brikkene kan være en del av huset eller den pene dama, noen må være de møkksvære blå himmelpartiene. Men de trengs de også, himmelpartiene.

Ingen himmel, ingen...
- ...snø, det er helt riktig.

Men en joker kan en vel si at du er?
- Du kan kalle en spade for et truseinnlegg, men det er fortsatt en spade.

Tilsynelatende uberørt av sin nye proffstatus i Osloklubben med innlandsrøtter (Dynamo Mjøsa, red. anm.) nyter vi sola på St. Hanshaugen. Det er kun kort tid til sesongens høydepunkt sparkes i gang på Black River Park. Forventningene er større enn noen sinne til denne unge Ingebergspissen.
- Det er klart det skal bli spennende å se hvordan nivået vil være i år. Jeg har jo gleden av å se spillere som Even (Fossum Egeberg, red. anm.) og Cato (Olastuen, red. anm.) på treningsfeltet hver, ehm, trening, og jeg må si at ting ser bra ut.

Du har virkelig gått gradene, du. Fra fotograf via juryen og inn i Ingebergvarmen, med treninger i Oslo på si. Hvordan føles det å komme inn i regionskampopplegget?
- Det føles selvfølgelig kjempebra. Var vel den beste dagen i mitt liv da jeg fikk beskjeden om at det var reservert en plass til meg på laget. Tror innsatsen på Løkka hjalp meg mye. Jeg og kaptein Olastuen har snakka mye om hvordan Ingeberg er vårt landslag. Og selv om jeg er relativt fersk i Regionskampsammenheng (dette blir Sindres 3. år, red. anm.) føles det som det er å komme hjem når vi møtes i Hoppbakken dagen før dagen. Alle gutta er helt fantastiske, miljøet er rett og slett unikt.

Dette tror du er noe Ridabu mangler, eller?
- Det kan godt være at Ridabugjengen ser på seg selv som en bra gjeng, det aner jeg ingenting om. Men det er klart, etter to strake Ingebergseiere begynner vel stemninga å bli lettere trykket i den leiren og. Skal bli spennende å se hvordan de takler det. De snakker mye om marginer og «nesten». Men nesten river som kjent ingen mann av hesten. Det som er helt sikkert er at det blir en krig.

Og du er klar for krig?
- Som en jaguar i skogen!

Jaguarer bor i skoger, eller?
- Aner ikke.

Tiden utenfor fotballen blir brukt på skolearbeid. Utradisjonelt nok har denne fotballspilleren planlagt en karriere som røntgenfotograf.
- Det er klart det kan bli litt mye av og til, men det er viktig å prioritere utdanning. Det kommer et liv etter fotballen også. Greit å være litt forberedt til det også, selv om det nå er fotball som står i høysetet.

Og hvem vinner regionskampen i år?
- Det får vi ikke vite før det er over. Blir nok jevnt, men jeg og resten av gutta skal selvfølgelig gi alt vi har, så får vi håpe og tro det holder til Ingebergseier i år. Det er viktig å ha trua, og det er forsåvidt vanskelig å ikke ha trua når Don Mikalsen og Captain Olastuen styrer Ingebergskuta. Hadde nok ikke vært dumt å dra på bankett med tre på rad når Mykleset spiller opp til dans, for å si det sånn.

Kan du utdype litt om målet?
–Jeg mener det var Johansen som rev i filler Ingeberglinja med et sugende diagonalløp over mot deres venstre side. Ballen ble spilt ut til høyre, hvor bruttern, ja, ikke Kåre Ingebrigtsen, men David var. Jeg hadde startet et løp på første stolpe, så nå var Ingeberggutta virkelig svimle, dette husker jeg godt. Ballen kommer hardt inn på mål og da var den vel innom minst en par-tre røde og hvite, hodeløse høner, før den datt ned foran meg. Jeg lar meg ikke be to ganger innenfor boksen, så den ble alldeles kontrollert og enkelt lagt hardt og kontant i nærmeste del av buret, med utsida av høyrefoten. Badabing badaboom, cash kontant, takk for kaffen.

Ble kampen tettere enn du hadde forventet, med tanke på hvor få Ingeberg var og mange Ridabu var?
–Jeg har sluttet å bli overrasket over Ingebergs vilje og innsats. Hva skal de ellers møte opp til kamp med? Jeg sammenligner gjerne Ingeberg med Liverpool; et skikkelig møkkalag, med skikkelig flaks.

Det er vel en stund siden du spilte på lag med Johansen. Ålreit å spille med han igjen?
–Åh... Der Bomber! Jeg har spilt femte divisjon med Johansen. Da ble han satt til høyreback. Han hadde faktisk et jævla driv den gangen. Nå er han lettere, men drivet er borte. Nei, det er et privilegium å få spille sammen med en levende legende. Og han skal ha æren for det første løpet i angrepet som resulterte i årets seier.

Syns du de andre Ridabu-spillerne er dårlige til å feire seieren?
–Jeg er først og fremst ikke veldig opptatt av at vi skal være så forbasket mannssterke på banketten. Til tross for usmakelige innslag som Ingebergsangen, og nå nylig Charter-Svein-ropet så er Ingeberggutta halve festen for min del. Tror faktisk jeg vil gå så langt som å si at hvis noen av dem ikke skulle møte, ville de være inderlig savnet. Nei, den kampen taper vi nok hvert år. Nå har de også forsterket med Grønnern, som vel har vært nøytral så lenge jeg har spilt i alle fall.
–Men èn ting savner jeg. Og det er garderobekultur! Her har vi på Ridabu alt å hente. Jeg mener at selv om en må rett til Oslo for å jage kriminelle, eller skal på en annen fest hvor det er ei dame, eller tidlig opp dagen etter for å jobbe, ja, hva som helst. Garderobepraten, seierspilsen, vifitng med pikken og mor- og søstervitser er halve opplegget! Uten garderobekulturen svinner vi hen og til slutt blir vi kjerringer.

Lars kritiserte før kampen Ole Sundt for å delta i Løkkecupen. Ryktene sier at du gjorde det samme. Hadde det noen betydning for deg?
–Jeg får si som far min: Onde tunger sleker mæst pung. Men noe hold i ryktene er det jo. Jeg spilte innledende runder for Decepticons, som målvakt. Sånn rent fysisk betydde det å kaste seg èn gang, og ta hånden opp til munnen for å høflig dekke tre gjesp i andre omgang mot Latinos. Ellers satt jeg på rævva. Som alle andre involverte i regionslaget Ridabu, avstår jeg fra alkohol og tobakk hele uka før matchen. Slik er det bare. Vi leker ikke regionskamp.

Du har nå spilt fire kamper. Hva syns du om regionskampen?>
–Det er jo sommerens høydepunkt. Som foreløpig klubbløs foran neste sesong har jeg bare løkka og matchen å se fram til. Regionskampen har fått status i familien på linje med Kamma og Uniteds kampdager; Pappa har planer, ingen spørsmål stilles. Jeg anser meg selv som en veteran nå som jeg har spilt over halvparten av alle kampene. Det er jo selvsagt ingen sammenligning mot de fleste profiler på begge lag, men jeg er i alle fall stolt over det.
–Jeg fremmer herved forslag om å ta kampen over til is midtvinters. Hockey eller Bandy. Kansje individuelle sommer- og vinterleker ? Jeg vet at Brage og Magne har en fantastisk rutine i pardans på kunstløp.

Beste øyeblikk kan man gjette seg til. Hva er det verste?
–Det blir delt førsteplass mellom den gangen noen hadde med damer på banketten, og da vi presterte å score to sjølmål, hvor et av dem ble matchvinner. Neste spørsmål.

Hva syns du om at referatet fra kampen ennå ikke har blitt lagt ut?
–Her er det tydelig at noen ønsker å gjøre et poeng. Det var greit helt fram til oktober, men nå er det bare barnslig. Det er ikke til å tulle med egentlig. Å dokumentere regionskampen er noe av det viktigste vi gjør hvert år. Hvor ofte er ikke alle sammen inne på regionskampen.net og leser gamle referater for å mimre? Jeg må innrømme at jeg til og med leser fra de kampene jeg ikke har spilt. Dette er ikke bare for å studere motstanderen, men av ren respekt og æresfrykt for ideen som er regionskampen. Min største frykt er at et stort idrettsøyeblikk skal gå tapt. Dette blir på linje med å brenne bøker.

Kommer man fra Ingeberg har man det i kjeften, som dem sier. I hard konkurranse med medspillerne er kanskje Even Egeberg (22) den det smeller mest fra. Han har tidligere uttalt seg veldig negativt til at spillere som ikke har spilt alle kampene har blitt intervjuet her på regionskampen.net, mens han selv har blitt utelatt. Vi bestemte oss for å gjøre noe med det, og satte oss ned med Even for en prat.

Hvordan ser det ut for din egen deltagelse i årets kamp?
-I og med at fysioterapeuten min har gitt opp å diagnostisere kneet mitt, og avsluttet siste fysiotime med å se meg i øynene og melde at det er mulig jeg aldri kan spille fotball på det nivået jeg gjør, var det i utgangspunktet mørkt. Men i det siste har det virka bedre og jeg har gjennomført en hel Dynamo Mjøsa trening uten smerter. Siden vi trener altfor sjelden vet jeg ikke om jeg får trent meg opp nok til å spille utpå. Jeg ga meg sjøl 10% før den nevnte treninga. Nå er jeg på 20%. Samtidig pumper jeg jønn på Elixia og da får jeg trent opp kneet sånn halvveis. Liker å være pessimist og heller bli positivt overraska. Sånn tilstanden er nå melder jeg at jeg i værste fall kan stå i mål. Dette er dog ikke ønskelig fra verken min eller Ingeberg sin side. Jeg er jo en utpåspeller som mor mi måtte presisere til en av mine første Fart-trenere, da han prøvde tvinge meg til å stå enda en kamp i mål. I år slet jeg attpåtil med å bytte vakt på jobb, men heldigvis ordnet det seg slik at jeg i alle fall kan være med på kampen. Dessverre må jeg nok ta en tidlig kveld, men heldigvis er jeg ikke så viktig på banketten. Der er vi gode uansett.

-Det å være usikker inn mot en sånn årlig begivenhet er helt forferdelig. Det hender jeg våkner svett om natta og er på nippet til å gråte. Hver kamp jeg ikke kan delta for fullt i er et personlig nederlag og jeg føler jeg skuffer medspillerne mine. Jeg unner ingen å være i en slik situasjon, ikke engang Ridabu-spillere.

Folk som har fulgt med på regionskampsirkuset gjennom flere år, vet at det alltid er usikkert om Even spiller. Likevel ender det alltid med at han spiller.
-Selv om Dag og Jønni har en tendens til å ikke tro på meg, liker jeg, og Ingeberg generelt, å spille med åpne kort når det gjelder tropp inn om kampen. Jeg har alltid vært 100% ærlig både overfor Ridabu og mitt eget lag når det kommer til skadesituasjon. Fakta faen er at vår herres skaper la på røret når han skulle skape mine bein. Eller så har farsjan dårlig kvitt. Hvem vet? Jeg er rett og slett Owen Hargreaves og Ledley King i en og samme person. Dynamo Mjøsa kan følgelig ikke skilte med et støtteapparat på lik linje med United eller Tottenham, og når a-lagsfysioterapeuten til Norges fotballag ikke blir klok er det ikke lett. Det er kjett, men livet er som kjent kjett.

Føler du at du er for god til å brukes som keeper?
-Ja og nei. Jeg vet at jeg har noe å bidra med utpå, men stallen vår er som kjent ikke stor. Vi har ikke slike luksusproblemer som Ridabu har. Vi har en sårbar tropp. Sånn situasjonen ofte har vært med at vi får et forfall, må enkelte få større arbeidsoppgaver og da kan det bli spett med offensive krefter. Jeg har stor respekt for Mikko Magic som er målgjører’n vår, men jeg vet at vi to har et unikt samarbeid som ofte bidrar til farligheter. Samtidig har vi vunnet med meg i mål så vi er ikke helt avhengige av meg utpå.

-Kampen i fjor gir et godt bilde. Hjelper ikke hvor god jeg er i mål, når vi ikke presterer framover. Klart, vi kunne vært heldige med 1-0 seier eller uavgjort, men sånn ble det altså ikke. Vi møter et godt lag. Et likt utgangspunkt kunne fort gikk oss fire-fem i sekken. Jeg er ikke Gud med hansker. Sannheten er at med en komplett tropp kan vi finne på å slå Ridabu med kalassifre. Og ved en komplett tropp spiller jeg utpå. Dessverre har vi ingen andre å putte i mål og da blir det et lett valg når vår opprinnelige keeper er skada. I år håper jeg på Fladsrud i mål.

Tronds deltagelse har også vært usikker. Hvor viktig er Trond for laget?
-Trond er kanskje den viktigste spilleren. Jeg ble svært glad når han fikk innvilget perm. Han er allsidig og til tider enorm. Og det er akkurat det vi trenger for å vippe kampen i vårt favør. Samtidig ville jeg ikke byttet ut en eneste Ingeberger for en Ridabu-spiller. Vi fungerer som et lag og det er som et lag vi slår Ridabu. Sammensetningen av Ingeberg er unik og vi oser av energi på et helt annet nivå enn Ridabu.

Hva syns du om Ridabu-spillerne på banketten?
-Bankett er en del av pakka hele regionskampen har å tilby spillerne og de eksklusivt involverte. Du kan heve det over enhver bryllupsfest, nyttårsfest eller juleølsmaking. Selv om vi er bitre fiender før og under kamp, blir den vennlige praten/gjennomgangen av kampen over en lettere svidd flintstek og øl, en vanvittig fin avslutning. Ingeberg briljerer på mange måter banketten, det kan alle være enige i. Vi slår Ridabu på mange felt. Men banketten hadde manglet noe uten Ridabu-gjengen. Det blir som et nachspiel uten damer: det kan bli veldig bra, men det er alltid best med. Vi har en fin «rollefordeling» som jeg er fornøyd med. På en annen side: bankett er viktig, men ikke viktigst. Vinner vi kampen er det for meg klinkende likegyldig hvordan banketten med eller uten Ridabuspillere forløper seg. Da kan Grønnern like godt drikke Munkholm.

Når det gjelder selve opplegget «regionskampen» kan ikke Even få fullrost det nok.
-Regionskampen er nok den beste tradisjonen gjengen vår har dratt i gang. Og tradisjoner skal man som kjent ikke kimse av. Hele opplegget oser av kvalitet og sjarm. Jeg tror de fleste som bivåner kampen og som kjenner opplegget er fantastisk misunnelige på oss. Det må være på lik linje som å se EM/VM/CL-finalen, jeg kan ikke skjønne noe annet.

-For et år tilbake hadde jeg en lengre prat med en Ridabu-spiller om å «step it up a notch» hva gjelder banketten. Det er nok liten tvil om det er mange ideer som ligger og godgjør seg og som kanskje en dag kan bli realisert, men jeg tror det er viktig å ikke ta vann over hodet. Vi kan ikke dra en TV2 på tippeligaen. Når det er sagt er jeg veldig for utvikling og forbedring. Det er alltid noe vi kan bli bedre på. Men dette må skje gradvis. Personlig sliter jeg enkelte ganger med å holde igjen engasjementet og det kan kanskje irritere noen, men jeg kan forsikre om at det utelukket er godt ment. Et forslag vi har vært inne på er å få filmet selve kampen. Det bør være et mål i den nærmeste framtid. Sammen med Ole Johnny har jeg tatt på meg litt av hovedansvaret rundt organiseringen og det er en rolle jeg liker. Vi er venner vi, jeg og Ole Johnny, selv om det ofte forekommer uenigheter.

-Jeg håper og tror engasjementet for kampen vil vare i lang lang tid framover. Helt til vi sitt på Finsal og gape i rullestolen iført bleie og smekke foran flatskjermen som viser dvd’en «Regionskampen 2035».

«Folk flest har drømmer som blir knust», for å parafrasere Carl I. Hagen. Regionskampspillere flest har kanskje ikke så mange drømmer lenger; den tida er forbi. Men noen av oss går fortsatt med et håp inni seg. La oss ta et eksempel: Forfatteren av denne tekst har til gode å skåre et mål i regionskampen. Den drømmen blir knust hvert år, stort sett av manglende fotballferdigheter, kondis og Trond Søby. «Jeg hadde da noen gode pasninger», som jeg pleier å tenke før jeg sovner mens sola står opp. Og det blir jo med tankene, for det er ikke slik at jeg i perioden før neste regionskamp begynner å jogge, blir med på et fotballag eller brekker bena til Trond. Så jeg må se etter andre ting. Hva er det jeg har å by på?

Nettsida! Regionskampen.net. Sida som kommer med referat fra forrige kamp et par uker før neste kamp skal spilles. Et flott samlingssted for spillere fra begge lag, og nysgjerrige tilskuere som lurer på hva som skjer. Tja. Kanskje ikke. Men hva forventer dere egentlig? Posten skal fram! Ok, så bruker jeg vel egentlig ikke så mye tid på nettsida heller. Så hva består egentlig mine regionskampforberedelser av? Å drømme. Drømme om et mål; sjøl om det ikke skjer der heller. Og en annen ting. En av mine favorittsysler på fest når jeg er med et bestemt utvalg av regionskampspillere er å snakke om alt man kan gjøre med Regionskampen, bortsett fra å spille sjølve kampen. Det skorter ikke på planer, særlig ikke fra Sindre Øverstad. Han har mye i huet sitt; kjipt at han ikke får gjort alt. Men hvor mye kan jeg egentlig forvente? Folk skal da bli tatt bilder av!

En av tingene Sindre har pratet mest om er en dokumentar om Regionskampen, og det hadde vært kult. Ti halvtimers episoder. En om hver kamp. Intervju med alle spillerne. Ole J. som forklarer hvert mål. Lars som forklarer hver bankett. Espen som forklarer sangteksten sin. Men det er et skikkelig prosjekt, og må prates mye om før det kan bli gjort noe med. Festpraten er tross alt det som holder Regionskampen i gang. Jo mindre festprat om Regionskampen, jo kjeere trur folk kampen kommer til å bli. Men hvis opphaussinga av kampen begynner allerede under julebordet, da er det ikke grenser for hvor kul kampen blir.

Sjøl har jeg hatt mine egne planer og drømmer for nettsida. Men som med dokumentarprosjektet til Sindre tar det også tid for meg å få fullført noe. Jeg leste om ­«post-ejakulær depresjon» i Morgenbladet for noen uker siden, og det er vel noe alle er redd for. Det jeg har tenkt på noen år er å lage et ordentlig portrett av en av spillerne. Fredagsportrettet var jo ikke egentlig noe portrett, men mer et intervju, og det var jo også derfor det etterhvert skifta navn til «fredagsintervjuet». Even Egeberg savna fredagsintervjuet i år: «Det er jo bare å sende ut noen spørsmål, få noen svar, hævja det ut på nettet.» Vanskeligere er det faktisk ikke, men det blir da kjett i lengden. Samme spørsmål, samme svar, gjesp. Men hva med et ordentlig portrett? Fredagsportrettet lever opp til navnet?

Så jeg bestemte meg for å skrive et portrett om Lars Mikalsen. Ingeberg-generalen. Jeg har jo lest noen portretter, men vet ikke helt hva som skal til, så jeg satser på et kult bilde og en tittel som passer. Jeg ser for meg at det er det viktigste, hvertfall. Og hvordan får man tatt et kult bilde av Lars? Nedenfra og opp, slik at håret han mangler ikke synes? Neida. Men det må være et sted på Ingeberg, og Lars må ha på seg dress. Det perfekte bildet: Lars står i dress i vann opp til livet foran fossen i Bassin. Han ser på bestefarsklokka si med en vegg av vann i ryggen, og overskriften lyder «Høy vannføring på Ingeberg». Hehe. «Vanntett seierstaktikk». «Tiden renner ut for Ingeberg». Ok, vi driter i bildet.

I stedet setter jeg meg i bilen og kjører til Imerslundmarka, der jeg har avtalt å møte Lars. Veien til Markeng kan jeg utenat, sjøl om jeg stort sett har kjørt den i motsatt retning, etter å ha levert Lars sene kvelder. Trur han kjørte meg hjem en gang. Mot betaling. Jaja. Det begynner å bli lenge sida nå, uansett. Jeg kjører opp til det røde huset hvor Magne spiste opp et Magic-kort for lenge sida, og ringer på. Men ingen åpner, så jeg ringer Lars og spør hvor han er. Han svarer ikke, men jeg får en sms etter fem minutt, hvor det står: «Er på Sportsbaren. Kaster pil. Gidder du komme ned?» Seff Lars. Alt for deg.

Endelig nede på Sportsbaren får jeg møte geniet bak fire ufortjente seire, som Ole J. Sundt kaller det. Men sjøl ikke Lars’ blankpussa hode hadde svar etter at Ingeberg hadde mistet en fin ledelse allerede før pause:
«Da vi gikk til pause på stillinga 4-3 til Ridabu var i bunn og grunn livet ganske kjett. Vi hadde, muligens noe heldig, men også på grunn av tidvis eminente overganger, hatt en 3-1 ledelse vi hadde kasta i dass. Hvordan det gikk til er jeg til dags dato ikke helt sikker på, men at vi er både uheldige og udyktige er det vel ingen tvil om. Kan huske at noe av det vi fokuserte på var at vi måtte komme tidligere opp på Ridabus angrepsspillere og også finne tilbake til det kollektive presset for å lettere vinne tilbake ballen. Offensivt må jeg vel innrømme at vi ikke var i nærheten bortsett fra de nevnte kontringene i første omgang.

«Mye av mangelen framover må jeg ta på min kappe da jeg var langt i fra så bevegelig uten ball eller flink til å holde på ballen som i tidligere kamper. Å peke på det som en årsak til at vi ikke fikk til noe særlig blir kanskje litt enkelt. Ridabu hadde jo to glimrende forsvarsspillere og på midten ble Rigga pakket godt inn. Noe svar på dette fant vi aldri, så dermed ebbet kampen ut med et veldig fortjent resultat. Coach Mikalsen ble svar skyldig, alternativene ble kanskje oversett på grunn av frustrasjon over egen innsats på banen og også en litt urealistisk tro på at man skulle klare å heve seg i andre omgang uten de store endringer. Vi følte vel kanskje at vi ikke var så langt unna som vi i realiteten var.»

Det er kanskje ikke så rart at Lars står på Sportsbaren og kaster pil. Han skal etter det jeg har hørt være ganske god, og har et stort ønske om å bli enda bedre. Når jeg har vært på Sportsbaren og sett på så har han ikke akkurat levert, men hvor mye har jeg vært på Sportsbaren a? Er det noe jeg misunner Lars så er det vinnerinstinktet, men er det noe jeg ikke misunner han så er det taperinstinktet. Jeg ser for meg at livet hans må bestå av en emosjonell berg- og dalbane, hvor han hyper sine egne seire så mye at det blir en slags rus, mens et nederlag går så sjukt innpå han at det fører til feber og kikhoste.

«Jeg er alltid like oppsatt på å vinne uansett hvilken konkurranseform det er snakk om. Tap er i grunn det utenkelige uansett. Når det da i tillegg dreier seg om årets viktigste kamp, den man må skamme seg over i et år ved et eventuelt tap, sier det seg sjøl at det bare blir for jævlig. Mye av sommeren gikk med til å deppe over kampen, først og fremst på grunn av nederlaget, men kanskje også litt fordi egen innsats, både på bana og på benken, var så inderlig skuffende. Det er en fæl tanke, skal jeg si deg, det å gå og vite at man ikke får gjort noe fra eller til før et år har gått.

«Uansett, konsekvensen av det hele tok jeg og begynte umiddelbart med å forbedre det som jeg følte jeg kunne forbedre, nemlig egen form. Det drastiske tiltaket ble da å ikle seg Ridabudrakta og begynne å spille i blått. Det uttalte målet den gangen var at jeg, gjennom et bedre treningsgrunnlag skulle hjelpe Ingeberg til et bedre resultat i 2011. Og sjøl om målsetninga til laget har endra seg fra festlag til seriøs opprykkskandidat, og at min aktive fotballkarriere aldri har vært artigere og mere inspirert, skal jeg ærlig innrømme at motivasjonen for det hele skyldes regionskampen og ingenting annet. Kort fortalt irriterer fjorårets nederlag meg fremdeles grenseløst og revansjelysten kan fortsatt ta nattesøvnen fra meg. Enn så lenge er det artig at Ridabu ligger på tabeltopp i 5.div avd. 5, men nå handler alt om å jenke Hjellumsmøkka down off their fucking perch!»

Han er ærligheta sjøl, men han tar det alvorlig. En morsom festlek for Ridabuspillere det siste året har vært å sende verselinjer fra Espen Arnesens udødelige Ridabusang på sms. En sang Lars lovet å slakte i et eget leserinnlegg på regionskampen.net, som han dessverre ikke har gjort. Men det er bare å se for seg en sint Lars Mikalsen som sitter over skrivemaskina, irritert til beinet: «Brasme i Svartelva, du liksom. Favela? Hæ? David dribler i en colakork? Er’n Espen klar over hvor liten en colakork er hell? Sangen er full av faktafeil! GRRRR!» Humoren lever da såvidt på Ridabu, også.

Det var en ting til jeg tenkte å ta opp med Lars også, etter at det dukket opp rykter om at en eller annens far skulle spille for Ingeberg. Det ville gjort Ingeberg til en parodi, spør du meg, men nå ser det ut til at faren ikke kommer til å spille. Jeg spurte uansett hva Lars syns om hvem som kan anses som en regionskampspiller. Lars setter opp tre faktorer som er viktige for å være en regionskampspiller: Geografisk tilhørighet, sosial tilhørighet og etterspørsel.

«Dersom du ikke er i fra henholdvis 2322, 2323 eller 2324 kan du se langt etter plass på et av lagene. Sånn har det alltid vært, sånn vil det alltid bli. Et unntak ble gjort i 2004, da Ingeberg talte 6 mann og Lars Mathias Nes, med adresse 2318, måtte steppe inn. Videre måtte en publikummer trå til i Ingebergmålet samme år, da vår keeper måtte ut med skade. Sånt kunne skje den gangen, men med de stabile, brede spillerstallene ma, opererer med nå om dagen, skje det ikke igjen.

«I regionskampens startfase hadde det seg slik at samtlige spillere, mer eller mindre, kom fra samme vennegjeng. Sjøl om båndene på ingen måte er like tette nå som før, er dette et prinsipp man forsøker å ivareta. Om ikke alle som deltar i regionskampsirkuset i dag er bestevenner, er det en tanke at samtlige deltakere skal gå overens. Relasjoner er dynamiske og ting forandrer seg, også kamerater i mellom, men dersom grunntanken er at spillere som evt. kommer inn bør være kjente fjes - hvertfall for majoriteten - så har jeg god tro på at vi skal klare å holde på tradisjoner, trivsel og ikke minst rivalisering også i årene som kommer.

«Skal folk komme inn nå, etter snart ti spilte kamper, bør det være særdeles tungtveiende grunner for det. Lagenes respektive spillerstaller teller henholdvsis 10 og 11-12 mann, noe som burde gjøre eventuelle transfers temmlige unødvendige. Å forsterke kun for å forsterke, er etter mitt skjønn totalt uakseptabelt, så dødsfall, invaliditet og lignende, må ligge til grunn for at nye spillere skal slippe til.»

Han formulerer seg godt, og jeg kan vel bare si meg enig: Regionskampspiller er ikke noe du blir - det er noe du er.

Lars har såklart fortalt meg dette mens han kaster pil. Jeg pakker sammen notisblokka og gjør meg klar til å gå, da Lars spør meg: «Når det er sånn intervju så er det vel journalisten som skal betale?» Tre Foster’s samt uttak av fire tjuekroninger til dartmaskina.

Forresten, Lars, har du en dress som kan bli bløt?
«Kjæften din!»

Nedtur.