Bilde fra Regionskampen 2017.
Rød dominans og «game on» i sammendraget!
Ridabu dominerte regionskampen i årene mellom ’03-’05. De første fire årene ga tre seire til de blå mot Ingebergs ene. Fra ’06-’09 snudde imidlertid pila for de røde, og før kampen i 2010, var stillingen 4-4 i kamper. Kun et mål skilte den gang lagene, da Ingeberg kunne vise til et mål mer scoret. Dette var for øvrig sist gang Ingeberg var i nærheten av å lede i sammendraget, noe de kun har gjort en gang så langt i historien, etter 10-6 i verdens første regionskamp, i 2003. Fra ’10 til ’13 røk Ingeberg på 4 strake smeller og var for alvor hektet av i kampen om det lokale hegemoniet. Ridabu hadde på det tidspunktet dobbelt så mange seire som arvefienden og ledet plutselig komfortabelt, 8-4. Er det noe historien har vist oss, så er det at dominansen i regionskampen gjerne forekommer i sykluser. Derfor er det kanskje ikke så rart at vi etter regionskamp nr. 16 i historien, nesten er tilbake på scratch, på stillingen 8-7 til de blå (èn kamp har endt uavgjort).
Av Mikal Larsen
KAMPSTATISTIKK
Dommer: Simen Fossum Egeberg
Ridabu: Grandum, Grytli, A. Torp, D. Arnesen, Mellum, Frogner, Ø. Torp, Sundt.
Ingeberg: Farmen, Mikalsen, M. Søby, T. Søby, Bevolden, Olastuen, Grønsveen, Øverstad, Egeberg.
Mål: T. Søby (4), Egeberg (2), Grønsveen, Mikalsen, Frogner og Grandum.
Stjerner: 3 – Grytli/Mikalsen, 2 – A. Torp/T. Søby, 1 – Mellum/Egeberg.
Tilskuere: 35.

Årets kamp (fjorårets egentlig, red.anm) begynte akkurat slik de siste tre-fire kampen har gjort. Tempoet var skrekkelig lavt, pusten var tung og touchene bar preg av at få av de 16-18 involverte beina hadde spilt spesielt mye fotball siden i fjor. Best av alle innledningsvis, var bana, som banemester Pandum hadde vært sjeldent heldig med denne sene mai-ettermiddagen. Dommer Egeberg virket også opplagt, der han som vanlig la en høy list for hva man kunne tillate seg for å stoppe motstanderen og for å få seg en pust i bakken.

Om et lag fortjente å gå i ledelsen, så var det Ridabu. En David Arnesen-corner ble slått inn i feltet fra Ridabus høyre, en svak klarering, litt klabb og babb og vipps hadde Torstein Frogner scoret sitt andre mål i regionskamsammenheng. Jubel hos de blå og hengende hoder i den røde leiren. Kanskje var det her kampen skulle eksplodere?

Louis van Gaal høstet i sin periode som Manchester United-manager mye kritikk for mangelen på underholdning i «Drømmenes Teater». Den ballbesittende spillestilen, som ofte ikke førte særlig lenger frem på bana enn til den siste tredjedelen, før spillet ble vendt og startet på nytt igjen, ble aldri noen slager på Old Trafford. Tross manglende resultater å vise til for nevnte spillestil, var det nøyaktig denne strategien Ingeberg valgte for å klore seg tilbake i kampen igjen. Ballbesittelsen økte, men håpet om utlikning stoppet gjerne i midtbaneleddet før ballen ble spilt tilbake igjen og oppbyggingen måtte starte på nytt. «La dem holde på, det er de som må fram», messet enn oppgitt Dag Grytli idet kampen gikk mot pause.

Som publikummer på regionskamp må man smøre seg med en god porsjon tålmodighet. Lagenes angrepsvilje reflekterer i stor grad spillernes ferdigheter, noe som ofte resulterer i lange, kjedelige partier. Mange innkast, flere sklitaklinger og et og annet utspill fra mål, er malen. Den defensive jobben er sjelden veldig utfordrende, noe som resulterer i at de fleste angrep stoppes lenge før man i det helle tatt får vurdert muligheten for å fyre av et skudd. Dog hender det nå og da at glimt av gammel storhet slipper gjennom skylaget. Hva som foregikk i Ingeberg- garderoben i pausen, er det kun 9 personer som vet, men den totale forandringen som forekom, kan neppe skyldes kaptein Olastuens bananer alene.

Plutselig var spillegleden på plass, marginene på rett side og kombinasjonene satt gang etter gang. Lagleder Mikalsen innledet ballet med en krysning mellom innlegg og skudd, som via Henrik Mellum smatt forbi en utspilt Ridabu-keeper. T. Søby fylte på med 2-1 til de røde før det var fått 3 minutter av 2.omgang. Ridabu sto igjen med lua i hånda og ante ikke hva det var som var i ferd med å treffe dem. I løpet av 2. omgangs første 12 minutter, hadde Ingeberg scoret 5 ganger og i realiteten punktert kampen. Bunnsolid defensivt spill, kombinert med E. Egebergs bevegelighet og yngste Søbys stadige vilje til å utfordre offensivt, ble i denne perioden rett og slett for mye for Ridabu å hanskes med.

I et desperat forsøk på å snu kampbildet, dyttet O. Sundt keeper V. Grandum opp på topp. Gevinsten kunne raskt innkasseres, da samme mann reduserte til 2-5 kort tid etter. Grepet fungerte brukbart og i minuttene som fulgte. Ingebergs meget habile sisteskanse, R. Farmen, måtte i samme periode ut i full strek ved et par anledninger, for å holde differansen til samme siffer.

Kortsiktige endringer hvor håpet om profitt gjerne ender i det motsatte, sammenliknes gjerne med «å pisse i buksa for å holde varmen». Sammenlikningen må sies å være ganske presis for det som videre skjedde, da Ingeberg raskt gjenvant kontrollen og øste på med mer. Istedenfor en real sluttspurt fra de blå, var det duket for T. Søby- show fra ende til annen. Først fullførte han sitt første hattrick i regionskampsammenheng noen sinne. Dernest rullet han inn sitt fjerde, etter å ha ydmyket Ridabu-forsvaret på groveste vis, og til slutt, med en god porsjon nestekjærlighet, serverte han M. Grønsveen på blank. 8-2 til Ingeberg og ny rekord i regionskampen hva seiersmargin angår.

Regionskampen 2017 går ikke inn i historiebøkene som noen stor fotballkamp. Til det var kampens dårlige perioder for hyppige og for langvarige. Allikevel var det flere positive momenter som man i ettertid kan glede seg over. For det første: Publikum sviktet ikke – drøyt 30 mennesker, i stort og smått, fant veien til Black River Park denne lørdagsettermiddagen. For det andre: Underholdningsverdien eksisterer fortsatt. Om kampen rent kvalitetsmessig ikke er hva den en gang var, hadde alt vært så mye, mye verre om det ikke ble scoret mål. 10 scoringer burde gi publikum en grunn for å komme tilbake også om en drøy måned. Sist men ikke minst, er det igjen spenning i sammendraget. Med Ingebergs 3,5 seiere på de fire siste forsøkene, er det igjen grunnlag for full krig om hegemoniet. Kanskje er det nettopp derfor vi får tidenes regionskamp, kl16.00, den 26. mai, 2018?