FOTBALLFAKTA
Ridabu - Ingeberg 3-1 (0-0)
HAMAR: Regionkamp 7-er Hjellum - 9. juli 2011 35 tilskuere
MÅL
Ingeberg: T. Søby. Ridabu: Monsen, Gjerlaug, Grytli.
DOMMER
Simen Fossum Egeberg.
GULE KORT
Olastuen (Ingeberg) Lunde, Torp (Ridabu).
LAGENE
Ridabu:Erken, Lunde, Gjerlaug, Grytli, Monsen, D. Arnesen, E. Arnesen, Torp, Mellum, Frogner, Sundt.
Ingeberg: Farmen, Mykleset, Olastuen, Bevolden, Egeberg,T. Søby, Øverstad, Mikalsen, Grønsveen.
*** TRE STJERNER ***
Grytli (Ridabu) Egeberg (Ingeberg)
** TO STJERNER **
Torp (Ridabu) Bevolden (Ingeberg)
* EN STJERNE *
E. Arnesen (Ridabu) Mikalsen (Ingeberg)
Amund Torp hjelper Lars Mikalsen etter en litt hard takling. Foto: Dag Ånnevik. Sindre Øverstad er nære Ridabus mål. Foto: Dag Ånnevik.

Hjellum: Ridabus kaptein Dag Grytli var sjef i begge ender av banen da Ridabu tilslutt sto igjen som Regionsmestere 2011 etter en solid 3-1 seier mot erkefienden Ingeberg. «Kaptein Krig» var banens desiderte ener i en kamp som inneholdt flere frispark i farlig posisjon enn målsjanser.
av Ole Johnny Sundt

Etter at Ingeberg kjempet Ridabu fullstendig ut av stilen i 2008, bestemte de blå seg for aldri å stå med lua i hånda i disse oppgjørene igjen. Skulle man tape, måtte det bli for at man var dårligere enn sin motstander, ikke fordi man skulle tape viktige dueller og generell slapp innsats. Med testosteronnivå langt over det anbefalte, samt vinnerskaller med dårlig taper-egenskaper i begge leire, ble årets oppgjør en knokkelkamp uten sidestykke i Regionskampens ni år gamle historie.

Før oppgjøret kom beskjeden om at Ingebergs kanskje største kriger hvertfall utifra utseeende, Magne Søby, var bortreist og dermed ikke kunne delta. Dette førte til at Ingeberg måtte gjøre enkelte rokkeringer på sitt lag, og lagets antatt beste spiller Trond Søby ble flyttet ned som midtstopper. Ridabu ønsket på sin side to gamle helter tilbake, i form av Øyvind Monsen og Edvard Erken, som har vært borte fra sirkuset i henholdsvis en og fire sesonger. Dermed fikk laget tilført ytterligere bredde, og kunne stille uforandret fra fjorårets 5-3 seier.

Ridabu startet kampen best, og klarte gang på gang å få etablert angrepsspill på Ingeberg sin halvdel. Men med seks mann på riktig side gjorde de røde det svært vanskelig for Ridabu å skape de store sjansene. Øyvind Monsen var nære ved et par anledninger, men henholdsvis godt forsvar- og keeperspill nektet den hjemvendte Ridabugutten scoring. Nærmest var Dag Grytli som fikk kanontreff etter en feilvurdering av Ingebergs midtbane, men skuddet smalt i stolpen bak keeper Remi Farmen.

Ingeberg på sin side, var farligst ved en opplagt Even Egeberg, som ved hjelp av både fart og teknikk skapte hodebry for Ridabuspillerne, men ble i innledningen altfor alene fremover på banen. Utover i omgangen klarte imidlertidig Ingeberg å spille Ridabu sin midtbane såpass lave at de fikk flyttet flere folk fremover i banen og foran mål, noe som fort kunne resultert i scoring, om det også her ikke hadde vært for gode prestasjoner fra Ridabus stopperpar Grytli/Torp, og keeper Erken som gjorde sin første kamp i Ridabumålet siden 2006.

Etter en forholdsvis kontrollert start fra begge lag, begynte etter hvert tempoet og varmen å gjøre seg gjeldende. I denne perioden var det flere seine involveringer fra slitne hoder, og dommer Egeberg hadde sitt svare strev med å holde hete hoder i sjakk. Totalt sett la Egeberg seg på en rasjonell linje, men det faktum at flere slet med tempoet men samtidig skulle gi alt i hver duell ga seg utslag i en rekke frispark i farlig posisjon.

Ingeberg avsluttet omgangen best. Brage Bevoldens langskudd fra nesten 35 meter smalt i tverrligger ble stående igjen som Ingebergs største sjanse i tillegg til et par fete sjanser fra Magnus Grønsven, der ro i situasjonen kunne gitt tellende resultat, men ble nektet av en god Erken, samt en fantastisk redning på strek av Dag Grytli, som utover i omgangen så ut som en million for Ridabu.

Grytli ble med hell flyttet ned som forsvarsspiller foran fjorårets oppgjør, noe som ga tellende resultat i form av glimrende spill, seier til Ridabu, samt utmerkelsen «Årets forsvarsspiller» og «Årets spiller». Førsteomgangen til Grytli var tett opp mot niern på skalaen, der han i tillegg til å være fullstendig sjef defensivt også styrte det meste av Ridabus offensive spill.

Til pause sto det 0-0, noe som måtte sies å være et svært rettferdig resultat utifra spill og sjanser. Med tidvis gode perioder hos begge lag, var det i begge leire stor tro på at man ved å rette på det som gikk feil i de dårligere periodene ville føre til at pokalen havnet på rett sted. Så var det dette med teori og praksis.

For Ingeberg liknet ingenting av det de gjorde i førsteomgang i det dommer Egeberg blåste i gang kampen igjen for andreomgang. Det var dårlig press, avstand mellom leddene, og det virket som om det var tungt å få i gang beina igjen etter pause. Dette ga Ridabu et stort spillemessig overtak, noe som etter tre minutter spill av omgangen ga resultater i form av ledelse da Øyvind Monsen kom seg fri på bakerste stolpe og styrte innlegget fra Henrik Mellum i mål, ved hjelp av kneet.

Ingeberg rakk knapt og registrere Ridabus sjokkåpning før keeper Farmen måtte hente dagens andre ball ut av nettmaskene. Hans Magnus Gjerlaug ble nydelig frispilt etter flotte kombiasjoner, og gjorde ingen feil alene med Farmen. 2-0 etter fem minutter spilt av andre omgang. Kanonåpning av Ridabu, ditto dårlig av Ingeberg.

Etter scoringen klarte Ingeberg på mesterlig måte og komme seg tilbake inn i kampen igjen, og nok en gang skulle omgangen preges av hardt og fair duellspill, men også seine og nesten farlige involveringer. Ingeberg forsøkte, men Ridabu hadde brukbar kontroll på det som kom. I tillegg til en fantastisk Dag Grytli, må det nevnes at hans makker Amund Torp så å si var feilfri kampen igjennom, og at midtbanen og angrep la ned en vannvittig jobb med å holde Ingeberg unna Ridabu sitt mål.

Da klokken passerte under ti minutter igjen å spille, så det ut som om kampen var tapt for slitne Ingeberg-bein, som tappert hadde gjort et forsøk på å bryte igjennom Ridabu sin solide defensiv. Da det så som mørkest ut fikk de ei livline signert Ridabu. Et sekunds hjerneblødning og balltap fra en ellers glimrende Espen Arnesen 10-12 meter fra eget mål, førte til at Amund Torp måtte ta i bruk ulovlige midler, og Ingeberg fikk tildelt et korrekt frispark. Trond Søby dunket ballen i mål til 2-1 redusering, og game on.

Med sju minutter pluss tillegg å spille, ble scoringen en virkelig vitamininnsprøytning for Ingeberg, som fant nye krefter de knapt selv visste de kunne finne frem. Med litt høyere press, ble det etter hvert rom for Ridabu, noe de med rundt fem minutter igjen klarte å utnytte. Ingeberg hadde ikke annet valg enn å lage et frispark cirka 12-15 meter skrått ut fra Farmen sitt mål. Av en eller annen grunn lot Ingeberg Dag Grytli få stå umarkert noen meter til høyre for frisparket, noe de ikke fikk gjøre ustraffet. Da alle ventet et skudd fra Henrik Mellum, trillet han ballen noen meter til høyre hvor en umarkert Grytli banket ballen til høyre for keeper og i mål til 3-1 ledelse, og kampen var med det i realiteten avgjort.

Minutter etterpå blåste dommer Egeberg av knokkelkampen, og Ridabu tok med det sin andre seier på rad, og gikk opp i ledelsen 6-4 i antall kamper. Glisene og stemningen var på topp i den blå leieren, mens slitne Ingeberg-hoder nok følte at de med litt mer flyt kunne fått med seg et resultat i en kamp hvor samtlige spillere jobbet knallhardt for hverandre og laget.

Etter kampen var det duket for hyggelig bankett hos Torstein Frogner på Ilseng – der stemingen som vanlig var god, med innslag av små debatter om hvem som egentlig var best, og at man skulle vise seg fra en enda bedre side neste år. Totalt sett en verdig avslutning på en flott dag, hvor Ridabu tilslutt kunne krone seg som Regionsmester 2011.