Fotoalbum | Fredagsportrettet | Kampene | Reportasjer | Spillerne | Statistikk

- Vi skal vise alle hva en bankett egentlig er!

LARS MIKALSEN
F�dt: 16. april 1984
Utdannelse og yrkeserfaring: Godt i gang med mitt 45. semester ved livets skole. Har erfaring innen yrker som stenplukker, telefonselger, maler/gartner, butikkmedarbeider, postbud og barnehageassistent.
Leser: Togtitting.
Hører på: Springsteen, Cypress Hill og Midnight Choir.
Ser på: Fotball-VM, Sopranos og erotiske internettfilmer.
Ellers: I ferd med å gjøre comeback som tølper i Hamar.

Markengs store sønn, «Mikko Magic», DJ Fali. Kjært barn har mange navn, og Lars Mikalsen er mer kjær enn de fleste. Trivelig og pratsom, og glad i litt sterkere drekke. Og toppskårer med ni mål på fire kamper. Men han mener det ikke er snakk om noe forventningspress.

- Det stilles alltid forventninger til de store spillerne i de store matchene. Poenget er jo at de som virkelig har noe å fare med på dette nivået viser seg fram når det gjelder. Uten at jeg skal hause meg sjøl opp altfor mye nå, så vil jeg gjerne påpeke at det etter fire regionskamper aldri har vært noen annen toppscorer enn undertegnede. Ordet forventningspress er nok ment på andre spillertyper enn meg sjøl.

Så du satser nok en gang på å bli toppskårer i kampen?

- Så lenge det blir en Ingeberger som scorer flest spiller det fint liten rolle hva han heter, selv om Lars Mikalsen jo er et navn de fleste forbinder med nettsus og kremmerhus.

Vinner Ingeberg i år, og i såfall hvordan?

- Vi har jo de siste årene sett at fallhøyden har vært temmelig stor ved et klokkeklart JA på et slikt spørsmål. Etterpåklokskap er jo som kjent for pingler så jeg vil igjen komme med en krystallklar tillitserklæring til vårt mannskap; Ingen skal kunne tukte oss, i alle fall ingen i blått! Matchen i fjor er jo en grei mal på både hvordan og hvordan vi ikke skal opptre. Med fare for å blåse liv i den famøse "dekkvargodefordivivardårlige"-debatten våger jeg påstanden om at vårt toppnivå ligger et hakk over Ridabus. På den annen side trenger man ikke være Ole Johnny Sundt for å se at vårt bunnivå til gjengjeld er et nivå eller så under dems. Nøkkelen ligger i å få løftet alle våre spillere opp på det samme mentale nivået - hver og en MÅ ha like stor lyst til å vinne som neste mann. Jeg er ikke i tvil om at Ingeberg anno 2007 har det som trengs for at vi endelig skal kunne vise alle hva en bankett egentlig er forno!


Hvem er du mest redd for på Ridabu-laget?

- Redd og redd. En jeg kommer på i farten, som sikkert kunne stelt i stand et par farligheter, er jo den legendariske Jon A. Johansen. Tenker jeg etter så var det vel en forsvarspiller som var ganske god for noen år tilbake, men jeg tviler på at han kan komme tilbake i godt gammelt slag. Melling tror jeg han het.

Kommer Ingeberg til å bruke noen nye spillere i år?

- Det har jo svirret en del rykter rundt vår stall til årets kamp. Det siste jeg hørte var at Sindre Øverstad var linket til oss, dette er selvfølgelig bare vås siden han er funksjonær, og etter hva jeg hører trives med det. Det er jo en del av gamet, detta der. Artig er det jo forsåvidt, men så lenge vår tropp er skadefri så stiller vi samme mannskap.

Hvordan vil laget takle eventuelle fire tap på rad? Vil noen få sparken?

- Fire på rad? Det er vel litt på kanten å drive å spekulere i slike utfall, men hvis jeg nå rent hypotetisk skal ta stilling til noe sånt, så vil jeg si at vi da har havnet i en tøff situasjon. På den annen side er vi en gjeng som tåler en del dritt, vi reiser oss igjen når vi får en smell, og det er akkurat det vi vil gjøre ved en slik nesestyver også. Dersom noen hoder skal rulle så kommer de ikke til å trille ut av vår garderobe, for å si det slik.

Hvor viktig er opplegget rundt kampen, og da særlig festen etterpå?

- Jeg og flere med meg liker å se på regionskampen som et av årets desiderte høydepunkt. Julaften, 17.mai og Halloweenfæst på Crescendo blir liksom blåbær i forhold. Vi har jo allerede et meget flott opplegg med match og bankett, men jeg tror fortsatt at vi kunne gjort mer ut av den helga det skjer. Jeg har fått med meg forslaget om pressekonferanse på Black River kvelden før match og det synes jeg er en artig ide.

- Hva fæsten angår synes jeg vi hadde det perfekte opplegget i fjor og året før. Til tross for at jeg har opplevd det som ganske trist og leit å skulle sitte ned å «kose» meg med Ridabu-gutta og grilling rett etter forsmedelige nederlag har det jo blitt ei råd utover kvelden. Og når man litt utpå natta, gjerne senere enn i fjor, ender opp på et av Hamars utesteder, så er det jaggu meg akkompagnert av en av dissa Ridabu-gutta, som plutselig ikke er så aller verst allikevel.

Sundt sier Ridabu skal spille på Ingebergs svakheter. Har han rett i at dere feildisponerer mye?

- Han har nok delvis rett i det. Vi har jo alltid disponert laget slik at vi skal kunne få det beste ut av hver mann. Det har jo vært en klok tanke, slik jeg selv ser det, med tanke på at vi ønsker å spille vårt eget spill uten å ta for mye hensyn til hva vi eventuelt kan få i trynet. Når vi ser tilbake på resultatene de siste to åra ser man jo at forandringer må gjøres. At vi scorer henholdsvis tre og fem mål og allikevel taper er for gæli. Måten vi sprakk på i fjor viser jo helt klart at vi er nødt til å balansere laget bedre. Å køle på framover, samtidig som vi kanskje ikke er fullt konsentrerte bakover, er jo risikabelt.

- Vi er også nødt til å ta i betraktning Ridabus offensive kvaliteter. Dem har kanskje ikke all verden til angripere, men med et par brukbare folk på midten er det utrolig hva dem får til så lenge vi er mest opptatt av å score mål. All honnør til forsvarerne våre som har gjort en kjempejobb, men med litt hjelp fra løperekka kunne mye sett annerledes ut.

Fire kamper - hva har vært høydepunktet og hva har vært den største nedturen?

- Høydepunktet var jo selvfølgelig å feie et seierssikkert Ridabulag av banen under åpningskampen i 2003. Sifrene 6-10 sier jo sitt om hvor spennende det var. Dessverre kan jeg komme på flere nedturer, men det er to jeg har lyst til å nevne. Den største er knapt ett år gammel, og alle må jo skjønne hvor bittert det er å ryke 5-4 etter å cruiset inn til en 2-4 ledelse ved pause. Å ha stålkontroll i en så viktig kamp, vi kan jo bare safe det inn, for så å se at vi skusler det bort på den mest uprofesjonelle måte - det var en ubeskrivelig trist følelse.

- Den andre store nedturen kom i 2004 da vi skulle revansjere 0-3 tapet fra året før. Solskinn, nyklipt matte og alt lå til rette for en praktkamp. I det fløyta går og matchen er i gang stiller vi et mannskap som savner navn som Brage Bevolden, Magne og Trond Søby og spielführer Olastuen. Hvordan dette kunne skje må du nesten spørre andre enn meg om, men det var uten tvil en gedigen skuffelse å se laget i aksjon.

Blir det mye krangling i et hjem som huser både Ridabu- og Ingebergspillere?

- Vi har jo hatt våre krangler, men det har sjelden dreid seg om regionskampen. I og med at vi tapte kampen i fjor har jeg hatt liten grunn til å prate noe særlig om det, og da min romkamerat viser såpass lite engasjement både i og rundt kampen har det vært svært liten grunn til kjekling.

Skriv en kommentar

(Hvis du ikke er registrert hos TypeKey må du vente på at webmaster godkjenner kommentaren. Det vil ta litt tid.)