Fotoalbum | Fredagsportrettet | Kampene | Reportasjer | Spillerne | Statistikk

Individualistisk kollektiv

Kommentar av Ole Johnny Sundt
På mange måter er lagidrett, og spesielt fotball såre enkelt. Du er ikke bedre enn ditt svakeste ledd. Du kan gjemme bort det svakeste leddet, eller så kan du trekke frem de egenskapene leddet innehar og få det til å se utrolig bra ut. Dette gjelder like mye spiller som lagets samlede ferdighet. Spill på det du kan best, er kanskje en setning som dekker det aller best.

Lag som lykkes med å samles om noe felles, utnytte styrkene man har på den mest effektive og hensiktsfulle måten, og dermed opptre på det man så fint kaller kollektivt, er en ren nytelse å se på. De vinner også stort sett de fleste kamper. Du vinner sjelden alene.

Slik har Ingeberg stått fram. Slik har Ingeberg lykkes de siste årene.

Problemet er at hvis man tviler eller rokker ved disse grunnpilarene, og går andre veien, altså opptrer på egenhånd, vil laget som helhet falle sammen fortere enn et korthus. Hvorfor Ingeberg brøt med det de er aller best på vites ikke. Men at de gjorde nettopp det levnes det liten tvil om.

Når det er sagt er ikke Ingebergs individuelle ferdigheter dårligere enn at de kunne kommet unna med det på et vis. Og deres tidlige ledelse kunne knekt Ridabu fullstendig. Men i stedet for å sette seg opp mot hverandre, og finne en syndebukk, var det plutselig klapp på skuldra og gode ord. En stemning som sjelden har vært å se hos de blå.

Individualistene var blitt et kollektiv.

Troen på at man sammen kunne slå erkerivalen, selv ved en dårlig resultatmessig start virket å være på topp. Dermed malte man ufortrødent videre med sitt spill. Og mens spillet knyttet Ridabuspillerne enda tettere sammen, var det i aller høyeste grad med på å slå sprekker i Ingeberg sitt. Tvilen kom snikende hos de røde. Troen ble enda sterkere hos de blå.Da David Arnesen satte inn 5-3 etter et mønsterangrep var det aldri tvil. Og enn så flau feiringen av målet ble, var det likevel ektefølt og spontant. Om det betydde noe for alle i blå drakt.

Og skuffelsen man så i Ingebergspillerene sine ansikt fortalte oss at det betydde mye for dem også. En følelse de måtte bære med seg gjennom en lang sesong. Heldigvis er referenten litt sein i avtrekkeren, slik at de får rettet på det relativt raskt.

Da holder de nok fast ved det de er aller best på. Så spørs det om Ridabu opprettholder sitt.

Byttes rollene om er det duket for rød jubel.

Fotball er faktisk ikke vanskeligere.

Skriv en kommentar

(Hvis du ikke er registrert hos TypeKey må du vente på at webmaster godkjenner kommentaren. Det vil ta litt tid.)