Datoen var andre juledag. Stedet var Hamar Sportsbar. Stemningen var magisk. Ifølge noen. (Lars.) Så hva skjedde egentlig? Kortversjonen: Kristian Mykleset debuterte på en scene med eget materiale.

Den lange versjonen er lenger: Hamar Sportsbar er vanligvis en herreklubb for menn som har lyst til å dra på byen, men ikke vil ha det artig. Artig i vanlig forstand. For det fungerer jo mest som en fritidsklubb for voksne menn, med kasting av pil, biljardspilling, fotballseing - de har til og med Norsk Tippings spillmaskiner der. Litt av et sted, altså. Et sted flere av regionskampspillerne befant seg andre juledag. Samt en kar som bare ble kalt «trubaduren». Han spilte populære sanger på gitar, og sang med. Det gjorde folk også.

Cato Olastuen forteller: «Jeg gikk bort til trubaduren, og spurte om han kunne rope opp en Kristian da'n var ferdig med showet sitt. Han sa jeg skulle spørre Morten (sjefen red.anm.) om å få lov, så jeg fikk'n Lars til å spørre han. Lars sa at Morten sa nei, men jeg sa til trubaduren at'n sa det var grett.»

Så da trubaduren var ferdig med showet ropte han opp Kristian, og for sikkerhets skyld fikk Cato lov til å introdusere ham også: «Dere kjenner han kanskje fra TV2!» Kristian kom opp, og satte i gang med den tregeste versjonen av «Ingeberg-sangen», også kjent som «Vi er Ingeberg-gutta». Ikke var han helt stødig på teksten heller, men publikum elsket det. Regionskampens utsendte reporter observerte blant annet et par i 30-40-åra som danset tett.

Det har også lyktes redaksjonen å få tak i et lite halvminutts klipp av seansen, med ekstremt middels kvalitet.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. «Detta var faenmeg magisk!» skrek en opprømt Cato Olastuen. «Beste jeg har hørt sia nyeste skiva til Miley Cyrus!» Lars Mikalsen var like fornøyd. «Du vet åssen det er med'n Kristian. Han leverer hver gang. Hver gang!» «Magisk!» la Cato Olastuen til. Lars Mikalsen lovet også Mykleset plass i førstesjueren under neste regionskamp.

Ridabus lagsjef, Ole Johnny Sundt, kunne også kommentere saken. «Ingeberg-sangen er jo en ordentlig sang, med vers og refreng og... så det er jo bra. Og en slik opptreden er jo positiv med tanke på damene også. Men det viktigste er nok at Kristian nå har fått seg et navn i Hamar! Nå er det bare å komme tilbake, Kristian.»

En av de som ikke var tilstede var i harnisk. «Er det virkelig sant? Nei, det kan jeg ikke tru!» sa en sjokkert Trond Søby. «Spelte'n Ingeberg-sangen altså? Og alt jeg fikk med meg var litt battling på Ilseng? GRRR!» En annen som ikke var der var godt fornøyd. «Jeg har jobba lenge med å unngå å høre Ingeberg-sangen live, og at jeg fikk det til nok en gang er jeg veldig fornøyd med,» fortalte Jon Arne Johansen, og fortsatte «Det hadde jo vært fristende å dra på en bankett en gang, men jeg vet jo at'n Kristian er der med gitaren sin og spiller denna sangen jeg aldri skar høre. Vi får sjå om'n drar på ferie neste år. Hvis ikke gjør jeg det! He he!»

Artisten sjøl skulle ønske han hadde øvd litt mer på sangen. «Det er jo tragisk at jeg ikke kunne sangen bedre. Hadde det bare vært Tears in Heaven dem ville høre. Den er jeg god på.» Etter sang nummer én prøvde han å spille en til, men da ble strømmen kuttet og showet var over. Etterpå gikk Mykleset rundt til stedets gjester og takket for at de ville komme.

Alt i alt en terningkast seks kveld på Hamar Sportsbar.

Dagen etter fikk eieren av Hamar Sportsbar visstnok en rasende sms av en illsint Espen Arnesen, som truet med å komme dit hver eneste dag for å fortelle om runer til hver eneste gjest, helt til gjestene stikker. «Jeg kan jævlig mye om runer!» avsluttet visst sms-en.