Da Ingeberg ruslet slukøret av banen etter tapet mot Ridabu sommeren 2005 kunne situasjonen beskrives som ei skute med sterk slagside. To år senere viste Ingeberg at alt er mulig dersom man ønsker det nok, og at det ikke er bare Ridabu som vet å gjenskape suksess.

For å fatte den utrolige snuoperasjonen Ingeberg har stått for, kreves innsikt i en dypere psykologisk verden. For gjenreisningen av Ingeberg har ikke vært annet enn en oppvisning i motivasjon, glød og entusiasme. Ting man ikke kan trene på – kun ting som må lokkes frem.

Og at de tre faktorene kan banke talent, teknikk og ferdigheter ned i støvlene på hvilken som helst dag.

Æren er vanskelig å tilskrive andre enn Ingebergs lagleder Lars Mikalsen. Geniet Lars Mikalsen. Du måtte være tilstede for å forstå hva slags ansiktsuttrykk hadde da Ridabu etter å ha banket Ingeberg sommeren 2005. Død og fortvilelse er ikke beskrivende nok. Neste gang var ikke tap et alternativ.

Og i et spill der det er få rom for å feile, er det et vrient utgangspunkt. Du får en sjanse hvert år. Går det galt må man vente et år til neste mulighet, og vite at dine argeste konkurrenter kan krone seg med tittelen regionsmester.

Og av og til må du lete med lys og lykter for å finne svaret på hvordan man snur en negativ tendens. Andre ganger finnes svaret der du minst av alt venter å finne det. For Ingeberg sin del åpenbarte det seg en Messias i grevens tid.

For Sindre Øverstad sitt inntog på Ingeberg sitt lag har ikke vært annet enn imponerende. Like mye som det har imponert har det overrasket. Målet mot Ridabu i årets kamp satte kronen på verket i det som ikke beskrives som noe annet enn en Askeladdhistorie.

Kanskje det er nettopp det Ridabu mangler. Askeladdhistoriene. For mens Ingeberg sin stall med årene blir bedre og bedre, svekkes Ridabu i at viktige brikker faller fra.

Samtidig snakkes det høyt om marginer i mot for Ridabu sin del. Det er vanskelig å si seg uenig det. Men sannheten er at i fem av seks kamper så har Ridabu vunnet klart på sjansestatistikken. En gang kan kalles uflaks, to ganger – muligens det samme. Men når en ting gjentas sesong etter sesong nærmer betegnelsen uflaks seg mer og mer ordet udyktighet.

Sånn sett trenger ikke fortvilelsen til Ridabu å bli langvarig. Avslutninger kan trenes. Men som vi alle vet er det trening gjennom tid som gir resultater. Spørsmålet er om trener Sundt heller kunne tenkt seg å mane til kamp gjennom knallhard motviasjonscoaching kontra å bruke tid på treningsfeltet.

Men med to år uten seier er det kanskje ikke nødvendig å etterlyse engasjement hos spillerne. For Ingebergs del handler det om å omstille seg fra angrepsposisjon til forsvarerposisjon.

Så blir det spennende å se hvordan de røde takler det. Men med Mikalsen og Øverstad i sine rekker, er ingenting umulig.

I mens kan de nyte det faktum at sesongen 2006 ble en jubelsommer. Og at man neste gang gå opp i ledelsen hva antall seire angår.

Av Ole Johnny Sundt