Rundt midnatt før kampen var det duket på utestedet Siste Indre. Til lyden av Oasis ble kapteinene, laglederne og nyervervingen spurt en del spørsmål i løpet av en halvtime. Flere pressefolk hadde møtt opp, blant annet Ingeberghoppbakken Blad, regionskampen.net, Nigeria Rundt og rxk.no (med mottoet "En idrett, en ball, en bane, to lag, fjorten til tjuesju spillere, en fest").

Først stilte Trond et rart spørsmål om press, som ingen skjønte noe av, men Ole Johnny kunne forklare at Ridabu var best, og at høyt press tilsa at man spilte langt unna forsvarslinja. Noe som fikk et lys til å gå opp for folk flest. På spørsmål om hvordan Ingeberg skulle stå i mot dette presset, snakket han mye om hvor leit det var å miste Magne Søby. Til slutt fikk han fram at Ingeberg skulle være kyniske og kjipe - rett og slett spille "rævafotball". Cato kunne deretter fortelle at hvis Ingeberg tapte, så var det på grunn av Silke Søby. Og Martin Holt Juliussen.

Da Ingebergkapteinen fikk spørsmål om det var vanskelig å få Even til å stå i mål, svarte han, og laglederen, tvert nei. "Even tok en for gutta, som seg hør og bør." Lars kunne også fortelle at de lenge hadde hatt Sindre Øverstad i kikkerten, faktisk helt siden Øyvind Fladsrud meldte forfall. "Sindre er en mann for store oppgaver," sa Olastuen. Øverstad la til at han så på de to lagene som musikalske instrumenter; Ridabu var en ukulele, mens Ingeberg var en tolvstrenger. "Vi har flere strenger å spille på," kunne han fortelle.

Sundt fikk spørsmål om Ridabu undervurderte Ingeberg. "Vi har mange feller vi kan gå, men undervurdering er den enkleste," sa Sundt. "Vi er favoritter, men det betyr ikke at spillerne våre kan falle ned på et dårligere nivå. Jeg forventer 100 prosent innsats."

På spørsmål om hvilket lag som var blitt mest svekket av forfall, svarte Henrik Ingeberg, mest på grunn av at stallen til Ridabu er større, og kan tåle flere frafall. Sundt kunne fortelle at keeperen var vårt svakeste ledd. "Det er fler damer som har sett kukken hans, enn baller som har truffet hanskene hans i år," sa han.

Mikalsen fortalte at Ingeberg ikke brø seg om formasjonen, men at de på siste trening faktisk hadde funnet gløden, etter lang leting. Olastuen mente at toppskårertittelen allerede var sikret den magiske Mikko.

Etterhvert ble det prat på opplegget rundt, og Mikalsen mente det var perfekt, med solskinn og fin fæst. Sundt la til at det ble gjenspeilt av spillet, og kalte regionskampen en suksess. Samtidig var det en eksplosiv publikumsøkning, mente Lars.

Sundt fikk spørsmål om Ingebergspillerne, og mente at Brage var best av dem, mens en ikke navngitt spiller hadde bomma på formen. Han mente samtidig at mange av Ridabuspillerne hadde noe på gang, og hadde særlig trua på Dag.

Cato tok så en Grodås, og la ut som kallenavnene hadde gitt medspillerne sine: Lars var lagets cherrytomat, Sindre var ananas ("helt jævlig på pizza," som Øverstad supplerte), Even var gulrota, Trond var morellen, Kristian det røde eplet og Brage papayen. Kapteinen sjøl var en kål. Og det sier vel alt.

Mellum skulle grille noe enkelt i kveld.

Den offisielle delen av pressekonferansen ble avsluttet av en ramsalt Ole Johnny Sundt, som hakket på alt han hadde hørt Ingebergspillerne prate om, fra glød og frukt, til det manglende fottøyet til enkelte av spillerne. "Jeg skal gi hver Ingebergspiller en stor klem, for deretter legge meg i skammekroken ei uke, hvis Ingeberg vinner," avsluttet han.

Debatten etter pressekonferansen ble delvis amper, men vår journalist hadde tatt kvelden. Les om det i en riksavis.